Vår familiehistorie

fra inn- og utland

Notater


Treff 201 til 250 av 6,419

      «Forrige 1 2 3 4 5 6 7 8 9 ... 129» Neste»

 #   Notater   Linket til 
201 Botne Bygdebok s. 177:

Ole er utførlig omtalt i Holmestrandiana 1 s. 555+556.
Før han flyttet til Rød var han en kort tid eier av Skjeggestad.
Ole solgte parten av Føske i 1850 for 400 spd.
Enken solgte bruket på Rød i 1875 for 2550 spd. til Hans Kristian Nilsen. 
Bentsen, Ole (I5326)
 
202 Botne Bygdebok s. 184:
Hans kom fra Råen i Fiskum til Våle. 
Olsen, Hans (I399)
 
203 Botne Bygdebok s. 184:
Kristoffer kjøpte Korsgården av Johannes Pedersen i 1821 for 500 spd.
Johannes kjøpte Kristoffers eiendom på Lur i Våle.
Kristoffer solgte Korsgården i 1825 til Abraham Olsen for 1080 spd. og bodde senere på Holtung i Fon. 
Sørensen, Kristoffer (I5420)
 
204 Botne Bygdebok s. 185:
6 barn 
Kristoffersen, Ole (I412)
 
205 Botne Bygdebok s. 185:
Korsgården var formann i Botne Ungdomslag i 1920, 1925, 192 6 og 1929.
Han var medlem av styret i Vestfold Ungdomsfylking i fler e år, formann og nestformann i Botne Historielag, m.v. 
Olsen, Olaf (I419)
 
206 Botne Bygdebok s. 188/189:

Jens lånte 70 rdl. av Peder Kaupang i 1761.
I 1788 solgte Jens gården til sønnen Johannes for 390 rdl. og føderåd. 
Halvorsen, Jens (I5361)
 
207 Botne Bygdebok s. 189:
Johan ble funnet 2 måneder (8 april 1869) etter at han druknet i Drammenselva. 
Olsen, Johan (I5428)
 
208 Botne Bygdebok s. 189:
Ved skiftet etter Kirsti i 1829 utgjorde nettoformuen 1136 spd.
Bruket ble taksert til 900 spd., og en liten part, Borgeteigen under Borge i Våle, til 150 spd.
Johannes solgte bruket i 1831 til svigersønnen Ole Eriksen for 750 spd. og opphold. 
Jensen, Johannes (I5416)
 
209 Botne Bygdebok s. 235/236:

Lars Johans foreldre og besteforeldre (se Vestre Kaldåker) var meget velstående. Lars Johan arvet først Lørdal i Hof, senere farsgården Åkerholt. På Søndre Løvall var det også velstand, men Lars Johan klarte ikke å holde hus med sine verdier.
Han flyttet til denne lille parten av LøvalI, bodde senere noen år på Bakke og var deretter en tid husmann på
Grefsrød. Etter hustruens død flyttet han til "Ristestua" i Botne.
Parten av Søndre Løvall ble en tid forpaktet av sønnen Johan Kristian Larsen. 
Holst, Lars Johan Christoffersen (I4962)
 
210 Botne Bygdebok s. 263:

I 1916 kjøpte han også b.nr. 7, Bergskogen av Nordre Berg , for kr. 5.500. Lars Berg ble utdannet til gårdbruker ve d Fossnes og Kalnes landbruksskoler. Deretter var han kontr ollassistent i Botne, Hof og Lardal. Han har vært medlem a v fattigstyre t 1915-30, derav 8 år som formann, medlem a v herredstyret 1926-28 og 1932-34.1 Botne Sparebank var ha n revisor 1925-26. For Akershus Brandassuranceforening ha r han vært distriktsbestyrer siden 1919. I 1914 ble Berg me dlem av den komiteen som skull e komme med planer for elekt risitetsforsyningen i Botne, senere ble han medlem av styre t for elektrisitetsverket og var formann 1927-30. I 1927-3 2 drev Berg som trelasthandler sammen med Aksel N. H jelmtv edt, Gullhaug. Foruten store uthogstrettigh eter i Botne o g nærliggende distrikter drev de i stor stil i Numedal og p å Øvre Eiker.
I 1924 solgte Berg gården for kr. 48;000 til svogeren Krist ian Korsgården. 
Olsson, Lars (I436)
 
211 Botne Bygdebok s. 263:
Maries søster Mari var g.m. Lars Olsens bror Mathias Olsen , Nordre Kvån. 
Olsen, Lars (I430)
 
212 Botne Bygdebok s. 263:
Maries søster Mari var g.m. Lars Olsens bror Mathias Olsen , Nordre Kvån. 
Larsdatter, Mari (I431)
 
213 Botne Bygdebok s. 263:
Ole Kristian ble valgt til medlem av direksjonen i Botne Sparebank i 1875 og var viseformann 1888-1892 og 1898-1908.
Han var en ivrig jeger i sine yngre år og sportsfisker ti l det siste.
I 1899 var han så uheldig å miste det meste av høyre hånd i hakkelsmaskinen. 
Larsen, Ole Kristian (I428)
 
214 Botne Bygdebok s. 264:
Etter Kristians død har hustru Sigrids bror Lars Berg hjulp et til med gårdsbruket. 
Olsen, Kristian (I418)
 
215 Botne Bygdebok s. 287:
Peder kjøpte Søndre Bringåker for 1775 spd. i 1874 av Hans Larsen.
Han hadde fra 1860-årene bodd på bruk 4A som han arvet. De 2 bruk har etter 1874 vært drevet under ett. 
Larsen, Peder (I4978)
 
216 Botne Bygdebok s. 302:
Standard Oils "frihetsskip" ble i 1945 oppkalt etter "Hawkin Fudske". 
Fudske, Håkon (I5478)
 
217 Botne bygdebok s. 304 Andersdatter, Rise (I5178)
 
218 Botne Bygdebok s. 355:
Alfs mor, Karla Emilie Christiansen f. Tømt, døde på Li i 1928, 80,5 år gammel.
Hun ble gravlagt i Drøbak. 
Christiansen, Alf (I5445)
 
219 Botne Bygdebok s. 363:
Arvesummen etter Erik i 1807 ble 305 rdl.
Bruket ble taksert til 400 rdl og Breimyrrønningen til 170 rdl. 
Olsen, Erik (I5450)
 
220 Botne Bygdebok s. 363:
Elen arvet bruket iflg. gjensidig testament av 1833. 
Johannesdatter, Elen Johanne (I5424)
 
221 Botne Bygdebok s. 363:
I 1908 ble bruket overtatt av sønnen Anton for kr. 15 000,-.
Martin flyttet til Søndre Hegg. 
Olsen, Martin (I5432)
 
222 Botne Bygdebok s. 363:
I 1911 solgte Anton bruket for kr. 25 850,- til J. Tveitan. 
Lie, Anton Martinsen (I5472)
 
223 Botne Bygdebok s. 363:
Mathis skjøt en fullvoksen bjørn i Nedre Li skog vinteren 1821/1822. 
Eriksen, Mathis (I5425)
 
224 Botne Bygdebok s. 363:
Ole var soldat i krigsårene 1807 - 1814. Han holdt seg frisk og sterk helt til det siste. Få måneder for han døde gikk han fra Li til Holmestrand og tilbake igjen samme dag.
Han solgte bruket på Nedre Li i 1873 til Martin Olsen for 900 spd. og opphold. 
Evensen, Ole (I5459)
 
225 Botne Bygdebok s. 470:
I 1776 måtte han løse inn grevens og hans sønns odelsrett til bruket.
I 1779 solgte Lars bruket til Hans Gulliksen, Nordre Foss for 520 rdl. og flyttet tilbake til Island.

Botne Bygdebok s. 851/852:
For sine søskens parter betalte Lars 233 rdl. i 1779. I 1786 solgte Lars og Peder på Annen halvdel Island sag til kjøpmann Hans Jørgen Blom i Holmestrand for 250 rdl.

Ved skiftet etter Helge i 1793 ble bruket taksert til 600 rdl. Nettoformuen utgjorde 900 rdl. Blant løsøret nevnes 1 høvelbenk, verd 3 ort. Ole solgte bruket s.å. til sønnen Halvor for 600 rdl. og føderåd. 
Halvorsen, Lars (I5362)
 
226 Botne Bygdebok s. 493:
Ved skiftet etter Anne i 1809 utgjorde nettoformuen 209 1/2 rdl.
I 1810 solgte Trulsen gården for 6700 rdl. til Lorentz F. Lorentzen i Holmestrand.
Lensmannen kjøpte i stedet en part av Solli av sønnen Hans. 
Trulsen, Magnus (I3158)
 
227 Botne Bygdebok s. 708:

De hadde 5 barn 
Kronlia, Kristoffer Olsen (I388)
 
228 Botne Bygdebok s. 754:
Ole Kristoffersen var fosterbarn hos Hans og Ingeborg.
Ole foreldre var Ingeborgs søster Anne Kristine, som døde s amme år som barnet ble født. 
Jørgensdatter, Ingeborg Marie (I531)
 
229 Botne Bygdebok s. 754:
Ole Kristoffersen var fosterbarn hos Hans og Ingeborg.
Ole foreldre var Ingeborgs søster Anne Kristine, som døde s amme år som barnet ble født. 
Auerød, Hans Kristensen (I532)
 
230 Botne Bygdebok s. 758/759:

I 1804 måtte Preben betale 599 rdl. for den odelsrett Jørgen Hansen hadde til gården.
I 1806 kjøpte von Ahnen et bruk på Vestre Teigen i Sande og flyttet dit. (Olai Ovenstad, Militærbiografier 1628-1814, bind I, Oslo 1949, s. 26.) Enken solgte Vestre Kaldåker i 1837 for 750 spd. til sønnen Christian August von Ahnen.

Han har etterlatt seg en levnetsbeskrivelse som gjengis her i en modernisert sprakdrakt etter en avskrift av
stasjonsmester Kr. von Ahnen, Galleberg:
"Fra året l788 har jeg tjent som militær i fedrelandets tjeneste, hvorav de første 5 år i København, og derav i 2 år forrettet garnisonstjeneste; de andre 3 år fått privat informasjon i det militære videnskapskorps under de beste daværende lærere , og samtidig gått på det kongelige danske maler- og bygningsakademi, hvor jeg for flid og duelighet erholdt som hederstegn 2 sølvmedaljer. Da jeg i året 1793 kom til Kristiania hadde jeg den glede av daværende general, nå statsråd von Hegerman n å bli anmodet om å låne ut mine mange tegninger til det norske landkadettakademi for å la kadettene tegne av somme, som så mangen en verdig offiser nå i årene kan bevitne.
I 6 år forrettet jeg garnisonstjeneste i Kristiania. Fra året 1800 til 1810, da jeg ble kaptein og kompanisjef, har jeg bestandig blitt anbetrodd å kommandere kompanier, så vel ved de gevorbne som de nasjonale, og derved forflvttet fra et ti l et annet kompani flere ganger, og under de mange kriger landet har hatt i denne tid og troppene har vært ute, såsom i 1801-1807, 1808/1809/1812 og 1814, har jegbestandig vært ansatt ved de marsjerende tropper eller de såkalte feltbataljoner".

Slektens norske stamtavle:

I. Amtmann Preben von Ahnen til Fossnes, f. 1606, d. 1675 (sønn av Staffen von Ahnen). Gift: l. m. Else Knudsdatter Urne (enke etter Christian von Hadeln). d. 1650. 2.1657 m. Karen Vind (datter av riksråd Iver Vind). f. 1626, d. 1705. Seks bar n (3 og 3): l. Merete Sofie, d. ung. 2. Anne, g. m. J. R. von Buchwaldt. 3. Alexander von Ahnen, major, falt i slaget ved Rønneberga i Skåne 1677. 4. Helvig, g. m. Georg Vilhelm Pogrell til Lammehave. 5. Iver von Ahnen, stiftamtmann. d. 1722 so m siste mann av slekten. 6. Else Cathrine, d. 1694. ektet 1682 Steen Skinckel til Bekkeskov.
II. Major Johan Richard von Buchwaldt var av gammel holstensk adel. Da svigerfaren døde arvet han Fossnes og flyttet dit. Døde der 1695, g. m. Anne von Ahnen. Barn: I. Preben, visstnok død ung. 2. Margrethe Sophia. d. 1727. g. ca. 1699 m.
III. Hans Nielsen, som tok navnet Wogn. F. ca. 1669. d. 1733. Wogn ble annen gang g. m. Margrethe Maria Jensdatter Qvist. Bodde på Fossnes. Tolv barn (9 og 3). Nr. 2 var
IV. Preben Hansen Wogn, f. ca. 1704. d. 1782: gift 1.1724 i Tønsberg med Marthe Larsdatter Hansted, f. 1700. d. 1778. Bodde på Fossnes. Fem barn. Nr. l. Maren Cathrine Prebensdatter Wogn, f. 1724, d. 1806. ektet 1749
V. Christopher Christophersen Brattås. De bodde på Søndre Haugen eller Gurijordet i Arendal sogn. Barn: 1. Anna Sophie, f. 1753.2. Marthe C:hristine, f. 1755.3. Maren Elisabeth. f. 1757. 4. Christopher. f. 1766.5. Preben. f. 1769, tok navnet vo n Ahnen som slektsnavn.

Kilder: Danmark, Adel, Aarbog I, København 1884, s. 14 flg. L. Berg, Stokke. s. 516, 522-24. 
Christophersen, Preben (I3144)
 
231 Botne Bygdebok s. 760:
von Ahnen solgte gården i 1842 til Peder Nilsen Holst for, 980 spd., og bodde senere en kort tid på Stufsrød og Dalsroa. Deretter bodde han på forskjellige steder i Sande til han i 1867 kjøpte bruket Dalsrudåsen i Sande. Han var postbud og ført e posten fra Sande til Drammen.
Mange opplysninger om slekten von Ahnen er meddelt stasjonsmester Kr. von Ahnen, Galleberg, og cand. jur. Karl Louis von Ahnen Ottesen, Oslo.
 
von Ahnen, Christian August (I5323)
 
232 Botne Bygdebok s. 761:

Kalager var medlem av styret i Botne Sparebank fra 1932 til sin død. En tId var han varamann tIl herredstyret.
Overformynder var han i mange år. 
Kalager, Nils Larsen (I5349)
 
233 Botne Bygdebok s. 787:

Karoline solgte gården i 1845 for 800 spd. til Tollef Isaksen. 
von Ahnen, Karoline Louise (I5318)
 
234 Botne Bygdebok s. 787:

Magnus kjøpte gården for 880 spd. i 1839.
I 1841 solgte Magnus 6 furutrær i Berganskogen til kjøpmann C. Backer i Holmestrand for 70 spd. 
Halvorsen, Magnus (I5319)
 
235 Botne Bygdebok s. 806:
Syver fikk bygselseddel på bruket i 1697 av Anne Andersdatt er, enke etter Jørgen Backe.
Han kjøpte denne Første halvdel av gården i 1704 av Ander s Jørgensen Backe.
I 1732 kjøpte Syver også Annen halvdel.
Syvers svigermor Anne Jakobsdatter døde på Løken i 1731, 9 6 år gml. 
Halvorsen, Syver (I495)
 
236 Botne Bygdebok s. 844:

Abraham solgte bruket i 1833 til Anders Pedersen for 400 spd.
Han bodde senere på Island. 
Halvorsen, Abraham (I5383)
 
237 Botne Bygdebok s. 851:

I 1734 løste Halvor inn søsteren Saras arvepart med 64,5 rdl. For søsteren Annes part betalte han 67 rdl. i 1735.
Generalløytnant Fr. F. von Hausmanns part kjøpte Halvor i 1747 for 20 rdl, og ble dermed eier av hele gården.
I 1748 delte Halvor og Peder Olsen Grelland den sameieskog som hørte til disse gårder.

Ved skiftet etter Mari i 1752 ble gården taksert til 256,5 rdl. Nettoformuen utgjorde 247 rdl. I 1760 solgte Halvor halve gården til sønnen Abraham for 350 rdl. og føderåd. Den andre halvparten solgte Halvor og barna s.å. til sønn og bror Erik fo r 257 rdl. 
Eriksen, Halvor (I4960)
 
238 Botne Bygdebok s. 851:

Ole solgte bruket Annen halvdel i 1793 for 750 rdl. til Ole Eriksen.
Ved skiftet etter Ole på Barstad i 1796 ble arvesummen 398 rdl. 
Larssen, Ole (I5369)
 
239 Botne Bygdebok s. 851:

Ved skiftet etter Mari i 1752 ble gården taksert til 256,5 rdl. Nettoformuen utgjorde 247 rdl. I 1760 solgte Halvor halve gården til sønnen Abraham for 350 rdl. og føderåd. Den andre halvparten solgte Halvor og barna s.å. til sønn og bror Erik fo r 257 rdl.

Ved skiftet etter Abraham i 1777 ble bruket taksert til 600 rdl. Nettoformuen utgjorde 537,5 rdl.
I 1778 solgte Olenes 2. ektemann Ole Eriksen sin kones part for 300 rdl. 
Halvorsen, Abraham (I5363)
 
240 Botne Bygdebok s. 851:
I 1778 solgte Ole Eriksen sin kones part av Island for 300 rdl.

Hof Bygdebok s. 685:
Ole kjøpte i 1772 en liten arvepart på henved 1 lpd tunge av Peder Pedersen, Søndre Hegg i Hillestad, for 57 rdl.
Ole lånte 160 rdl. i 1772 av Anders Jakobsen Hulebak og 463 rdl. i 1775 av svigerfaren Reier Anderssen, Ruteig i Våle.
For kong Christian VII løsningsrett til 3 lpd i Haugtuft betalte Ole 4 rdl. i 1776.
Det var vel for den part som tilfalt kongen i slutten av 1630-årene.
Ved skiftet etter Kirsti Reiersdatter i 1777 ble gården taksert til 463 rdl. Ole mente at han hadde betalt for meget for gården. Nettoformuen utgjorde 215 1/2 rdl.
I 1788-96 drev Ole også Herland. I 1798 makeskiftet han Haugtuft til svogeren Hans Kristensen etter en verdi av
1000 rdl. og fikk igjen Søndre Bergan mot 200 rdl. i mellomlag. 
Eriksen, Ole (I5367)
 
241 Botne Bygdebok s. 851:
Ved skiftet etter Mari i 1752 ble gården taksert til 256,5 rdl. Nettoformuen utgjorde 247 rdl. I 1760 solgte Halvor halve gården til sønnen Abraham for 350 rdl. og føderåd. Den andre halvparten solgte Halvor og barna s.å. til sønn og bror Erik fo r 257 rdl.

Botne Bygdebok s. 854:
Erik lånte 140 rdl. i 1762.
Han solgte bruket i 1779 til svigersønnen Peder Jonsenfor 295 rdl. og opphold.
Ved skiftet etter Erik og Mari i 1801 ble arvesummen 18,5 rdl. 
Halvorsen, Erik (I5360)
 
242 Botne Bygdebok s. 852:

Faren eide Annen halvdeI 1801-03. 
Andersdatter, Ingeborg (I5381)
 
243 Botne Bygdebok s. 852:

Halvor betalte 200 rdl. i 1796 for broren Oles odelsrett til bruket.
I 1828 solgte Halvor halve bruket til Ole Olsen for 700 spd.. Den andre halvpart solgte Halvor i 1831 til sønnen Abraham for 400 spd. og føderåd. 
Larssen, Halvor (I5375)
 
244 Botne Bygdebok s. 854:

Peder lånte 240 rdl. i 1780 av Jon Helgestad.
Ved skiftet etter Mari i 1787 var boet fallitt. Breuket ble solgt ved auksjon for 568 rdl. til Lars Halvorsen.
Peder bodde i 1801 på Filtvedt i Hurum. 
Jonsen, Peder (I5398)
 
245 Botne Bygdebok side 761:
Lars Johan fikk skjøte på sine brødres parter i gården i 1900. Lars J. Kalager var medlem av forstanderskapet i Botne Sparebank fra 1902. I 1924 ble gården overtatt av sønnen Nils Larsen Kalager. 
Kalager, Lars Johan Nilsen (I5346)
 
246 Botne Bygdebok, b. 2, s. 744:

Han var gårdbruker på Stufsrød 1804 - 1832, etter sin far Ole Jørgensen Holst. Han fikk skjøte på gården i 1804 av sine medarvinger for 1480 rdl. Holst eide Hvittingsrød i 1824 - 1827. I 1824 solgte han et stykke jord av Stufsrød til Abraham Olse n Strand for 700 spd, se Lille Stufsrød. Samme år kjøpte kjøpte Holst Stufsrød sag for 220 spd.

I 1832 solgte Holst gården til Erik Olsen Bergan for 2150 spd. og flyttet til Hesthammer i Hof.

Hof Bygdebok, b. 1, Første del, s. 203/204:
Ved skiftet etter Gunhild Christiane i 1837 ble bruket (Hesthammer) taksert til 1250 spd. Nettoformuen utgjorde 2491/2 spd.
To parter ble solgt fra i 1843-44. Hans J. Holst kjøpte en part (bruks nr. 9) med bygninger av Ole K.ittilsen i 1849 for 600 spd.
I 1862 overlot Holst eiendommen med løsøre til sønnen WilheIm Christoffer for 1505 spd.
Ved skiftet etter Holst i 1864 ble arvesummen 1552 spd. 
Holst, Hans Jørgen Olsen (I3002)
 
247 Botne Bygdebok, s. 743:

Ole Jørgensen Holst var lensmann fra 1775 - 1801. Han lånte 300 rdl. i 1776 av lensmann Timand Rogstad. I 1781 ble det under Stufsrød, Odderød og Hvittingsrød liggende sagbruk solgt til kjøpmann Hans Jørgen Blom i Holmestrand for 360 rdl.

Ved skiftet etter Ole Jørgensen Holst i 1803 ble gården taksert til 1600 rdl. Nettoformuen utgjorde 2143½ rdl. Blandt løsøre nevnes 2 sølv spiseskjeer med årstallet 1730, verd 2 rdl. 3 ort. Det sies at skogen på Stufsrød var av "meget ringe betydn ing". Bygningene var forfalne. 
Holst, Ole Jørgensen (I2995)
 
248 Brto ca 84 rd.
Boet er fallit
Heri Medregnet Jord: pl. Trøgsle 1 skind taksert for 70 rd. 
Rasmussen, Anders (I10989)
 
249 Brudens 1. mand afgaaet ved døden. Skifteattest af 20.1.1902 Helgesdatter, Hanna Martine (I12041)
 
250 Bruk 4 Evensdatter, Andrine Matilde (I6611)
 

      «Forrige 1 2 3 4 5 6 7 8 9 ... 129» Neste»

Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding ©, v. 12.0.3, skrevet av Darrin Lythgoe 2001-2019.

Redigert av Liv Ofsdal.