Vår familiehistorie

fra inn- og utland

Notater


Treff 8,051 til 8,096 av 8,096

      «Forrige «1 ... 158 159 160 161 162

 #   Notater   Linket til 
8051 «b»Merknad«/b»: Dåpsbekreftelse i kirken 20/10-1901
«b»Faddere«/b»: Grdbr Anton Johansen Skaug og h. Inga Sofie Paulsdtr., Grdmndsøn Anton Olaussen Skaug, Grdbr Enke Elen Sofie Andersen u Hunsrød 
Bakerød, Ingeborg Sofie (I16072)
 
8052 «b»Merknad«/b»: Døde før Hjemmedaabens Bekræftelse i Kirken. Se under begravede No 23 og 24. Hjemmedøbt af Kirkesanger T. Gurand Christiansen, Bernhard (I4568)
 
8053 «b»Merknad«/b»: Døde førHjemmedaabens Bekræftelse i Kirken. Se under begravede No 23 og 24. Hjemmedøbt af Kirkesanger T. Gurand Christiansen, Gottfried (I4567)
 
8054 «b»Merknad«/b»: Dødfødt. Anmeldt af jordmoder Johannesen. Barnet levde i 9 timer Gustavsen, Martin (I9856)
 
8055 «b»Merknad«/b»: Dødfødt. Anmeldt av faderen 3. mars 1882.
Fødselhjelpere: B???li Olsdatter Borli og ??? Gulbrandsdatter ib. 
Syversen, Udøpt Gutt (I123)
 
8056 «b»Merknad«/b»: Døpt 1. s. i Advent. 1. Soldat Mandskab under Rhode nr. 81 Nedre Thori
«b»Faddere«/b»: Maria Clausdatter Nedre Thorie, Anne Maria Christophersdatter øvre do, Christopher Pedersen dito Thorie, Lars Christiansen nedre Thorie, Thorer Simonsen Korsmoe 
Olsen, Lars Thorvald (I10696)
 
8057 «b»Merknad«/b»: Frimester med Snedkerens Podtision Arnesen, Hans (I12253)
 
8058 «b»Merknad«/b»: Hertil angivet til Sorenskriveren Olsen, Hans (I8914)
 
8059 «b»Merknad«/b»: Hjemmedøpt af Anders Benjom??. Vitner: Martin Nielsen og Inga Berntsdatter. Død før bekreftelse i kirken
 
Berntsen, Ragna Charlotte (I10907)
 
8060 «b»Merknad«/b»: Ingeborg Andersdatter var 'omgaaende' betler. 24. juni 1813 kom hun til plassen Finnerud under Ensrud i Jevnaker, og den følgende Dag blev forlost med Datteren. Christoffersdatter, Kari (I15130)
 
8061 «b»Merknad«/b»: Jørgen ikke døpt i Statskirken. Foreldrene Udtrådt af Statskirken hvorom se de Indflyttede 1874 No. 1 og No. 2 Martinsen, Jørgen (I5470)
 
8062 «b»Merknad«/b»: Tvilling med Anders. Døpt 5. sønd. i Fasten
«b»Faddere«/b»: Christine Christensdat., Mari Olsdat. ibid, Anders Olsen ibid, Henning Christophers. Poule ib, alle fra Westfossen 
Gullichsdatter, Ingeborg (I9585)
 
8063 «b»Merknad«/b»: Tvilling med Ingeborg, Døpt 5. sønd. i Fasten
«b»Faddere«/b»: Anne Nielsdatter, Birthe Olsdatter, Lars Madsen, Johannes Torkelsen, Erich Petersen 
Gullichsen, Anders (I10560)
 
8064 «b»Merknad«/b»: Uægte født. Anmeldt av faderen
«b»Faddere«/b»: Marie Johnsdtr Bjørnstad, Faderen, Marthea Nilsdatter, Bergenius H. Fjellskogen, Jonas Kvæskogen 
Hansdatter, Minda Annette (I1623)
 
8065 «b»Merknad«/b»: Uægte født. Anmeldt av faderen. Begges 2. Liermaal med hverandre
«b»Faddere«/b»: Martinius Martinsen Fjellskogen, Anne Arnesdatter Magnor, Kari Gudbrandsdatter Sletmoen, Martinius Martinsen Bjørnby 
Hansdatter, Julie Gevarda (I1624)
 
8066 «b»Merknad«/b»: Uægte født. Anmeldt av moderen
Moderens første leiermaal, faderens andet do. Oppgivet af Lars Eriksen Fjellbo og barnemoderen
«b»Faddere«/b»: Lars E. Fjeldbo, ug. Karelius K. Løvaasen, ug. Anne P. Mathisbraathen, Marthea Fjeldbo, Lina L. do 
Olsdatter, Laura Karoline (I1632)
 
8067 «b»Merknad«/b»: Viet på kontoret Familie F28
 
8068 «b»Ramnes bygdebok, bind 2, side 1089«/b»
Som nevnt under eiere ble det residerende kapellani i Ramnes opprettet i 1767, i henhold til et reskript av 2. mars 1742. Krakken ble nå kapellangård, også kalt prestegård. Året etter ble Sulutvedt utvist til presteenkesete. Sognepresten forplikte t seg til å avgi sin bygselgård til Krakkken avgiftsfri, til å utrede i årlig lønn til kapellanen 80 rdl og å avstå annekssognenes konfirmanter til ham. For øvrig ble sogneprestens rettigheter og inntekter uforandret. Da kapellanene etter en tid forlot bygda og som oftest ble utnevnt til sogneprester i andre bygder, blir de her omtalt ganske kortfattet. Det var vanlig for sogneprester og de residerende kapellaner at de ved sin tiltredelse forlangte besiktigels e over bygningene, for å gardere seg mot seinere åbotsfall, som følge av dårlig vedlikehold. Den avgående prest eller hans dødsbo skulle erstatte ettermannen det som det ville koste å utbedre manglene. Faye forlangte slik besiktigelse i 1779. Den ble holdt 31. mai. Mouw hadde latt foreta store forbedringer på gården, hevdet hans forsvarer.

«b»Slekten Blichfeldt, s. 30:«/b»
Han ble innsatt i Christiania Chatedral Skole, hvorfra han demittertes til akademiet i 1738. Deretter var han huslærer hos en fornem kjøpmann, Peder Leuch, i 4 år (Leuch var en av Christianias rikeste og mest ansette handelsmenn), hvoretter ha n dro til København for å studere teologi. Etter endt presteeksamen kom han til presten Vogelius i Asker og ble der til 1746. Var så en kort tid huslærer hos oberstløytnant von Koss og fikk så ansettelse som personellkapellan hos sogneprest Fredr ik Engelstrup, Hof i Jarlsberg i 1751. Etter Engelstrups død i 1756 ble han personellkapellan til Skoger hos herr Hammer, og giftet seg med datter av sogneprest Engelstrup. Sogneprest Hammer stod i intim forbindelse med grev Wedel-Jarlsberg og de n nye kapellan forble siden i grevens tjeneste. I 1762 utnevnte r greven ham til residerende kapellan til Ramnes i Jarlsberg. På eiendommen «Krakken» ble det bygget ny prestebolig til ham, og denne ble senere brukt som prestegård helt ti11918 , da den ble solgt av Staten til Ramnes kommune og er nå hvilehjem for gamle. I 1777 ble han utnevnt til sogneprest i Lardal og flyttet dit samme år. Sognepresten levde resten av sin tid i Lardal. Etter at han hadde tatt avskjed som prest, flytte t han til «enkesetet Rosa», som lå i Hem sogn. Her hadde han 200 Spd. av Staten og naturalia av gården.

Han ble begravet på Svarstad kirkegård, hvor han har sitt navn på en minnetavle som henger i kirken. I kirkeboken for Lardal viser det seg at han hadde 2 sønner og 4 døtre. Alle døtrene døde som barn. Hans 1. sønn Johan, ,"som er vel utstyrt med gode evner», døde mens han studerte teologi i København. 
Blichfeldt Mow, Hans (I5041)
 
8069 «b»Se også: «/b» Skogerboken, s. 455. Kristoffersdatter, Julie Marie (I7895)
 
8070 «b»Se også:«/b» Skogerboken, s. 247 og Herstadboken nr8530 Juel, Christiane Marie (I3078)
 
8071 «b»Se også:«/b» Skogerboken, s. 310.
 
Jørgensdatter, Anne Christiane (I7846)
 
8072 «b»Sitat fra boken Stamtavle om Blichfeldt:«/b»
Om hende skriver Faderen: "Og lade vi hende for Fares Skyld inddkøbe af herr Sohren Mathiassen i Lyngaa og kaldte Birgitte efter min Sal. gode Svigermoder, Birgitte Knudsdatter i Herjom, den 23de April og vare vore Vilkaar da vi vare under det polske Aag saa Bedrøvelige at vi ikke kunde saa Leilighed til at lade hendes hjemmedaab confirmere førend 5te Octbr s. A. Min hustru blev jaget af sin Barselseng, vi blev fra Hus og Hjem forjagede og forplyndret hvad der i Huse og Gaard kunde findes. Gud lade hendes fremgang i Livet blive ytterligere end hendes Indgangstid var". 
Blichfeldt, Birgitte Frandzdatter (I13310)
 
8073 «b»Slekten Blichfeldt s. 31/32:«/b»
Etter mannens død satt Madam Maren Kristine igjen med 5 gutter, hvorav 3 var ukonfirmert. Hennes ærgjerrighet og dyktighet kom nå til nytte. Hun ga dem sikkert en god oppdragelse og utdannelse, men fikk også den glede å se sine sønner bli fremtredende samfunnsborgere. Madame Blichfeldt skal ha vært en vakker og staselig dame, men litt for storslått i flg. sønen Olaus Blichfeldt.
Tross megen motgang var hun stolt og kledte og førte seg bedre enn de fleste.
Hennes ordspråk var: "Alle ser min nøkne arm, men ingen ser min tomme tarm." 
Holst, Maren Kirstine Olsdatter (I2982)
 
8074 «b»Slekten Blichfeldt s. 33:«/b»
Han var 21 år da han flyttet til Drammen med sine foreldre. Hans virksomhet fremover kjenner man ikke ti!, men jeg finner at han i 1829 søkte og fikk borgerskap i Drammen for å drive som malermester. I 1840 stod han som kjøper av gården Øvre Kniv e i Skoger. Jeg antar at hans yngre bror Olaus, som da var kjøpmann i Drammen, allerede ved kjøpet hadde støttet økonomisk, for i flg. en skylddelingsforretning av 12.11.1844 nevnes Olaus Blichfeldt som eier, og Hans Blichfeldt opptrer på vegn e av sin bror. Men i 1847 var det igjen Hans Blichfeldt som var eier, idet han da utstedte et skadesløsbrev av 8.4. 1847 til Olaus Blichfeldt på 2000 Spd. Heldigvis ble dette tinglyst, for allerede i 1849 ble det holdt tvangsauksjon over eiendomme n, og Olaus Blichfeldt kjøpte eiendommen for å redde sine utlegg.

Hans Blichfeldt må imidlertid ha hatt større anlegg som forretningsmann, for straks etter finner man ham som støperieier av Asdøl støperi i Sylling i Lier. 
Blichfeldt, Hans Mow (I2984)
 
8075 «b»Slekten Blichfeldt side 31:«/b»
Fredrik ble satt i lære hos lensmann Hansen. Han rykket snart opp som fullmektig, og i 1801 overtok han embedet etter sin prinsipal. Han satt som lensmann til 1823. I lensmannstid opplevde han den såkalte «barkebrødtiden». Landet var blokkert, de t ble dårlig både med penger og mat. Befolkningen var til dels avhengig av grevens forråd av korn osv. Det ble visstnok også lensmannens oppgave å fordele de tilgjengelige forråd. Jeg gjengir et brev som tyder på det:
«i»«Velædle Hr. Henrich Stoltenberg, kjøbmand i Tønsberg. Med X-press. Ved skrivelse af 4de denne M. har hans Exellence Grev von Wedel Jarlsberg tilkiende giv et at Laurdahls Præstegield er tillagt at erholde 24ve Tønder Magasin-havre som skal bliv e at bekommc hos Deres Velædlehed og hvad dag Samme kan blive at bekomme har Hans Høj Grevelige Exellence paalagt mig at forhøre efter hos Dem, hvorom jeg her ved ærbødigst maatte utbede mig at faae deres bestemmelse paa hvad dag samme Magasin havre Laurdahl til maatte bekommes om det faldt Deres Velædlehed belejligt Løverdagen den 30te d.M. da fore den tid er ikke muelig for nogen, da Almuen nu er i Skyds fra Christiania, saa her er ikke en Kierre i Bøjden ti l at transportere paa og lidet folk til at være med, hvorfor jeg maae utbede det til den ovenmelte Tiid, i haab herom er jeg Deres ærbødigste Friderich Blichfeldt. Roso den 21de Julii 1808.»«/i»

Etter at Fredrik Chr. O. M. Blichfeldt sluttet som lensmann, bodde han en kort tid i Holmestrand, men flyttet så til Drammen og bosatte seg der. Han kjøpte en liten eiendom på Tangen, matr. nr. 355 for 500 Spd. og søker og får borgerskap i Dramme n den 31.1.1825 og begynte en «høgerbutik», men døde 1 år senere, 29.5.1826, og ble begravet på Tangen kirkegård, visstnok der hvor kirken nå står. 
Blichfeldt, Fredrik Christian Otto Mow (I2981)
 
8076 «b»Sponsorer: «/b»Jon Aalde og Haagen Narverud Familie F3442
 
8077 «b»Står i boken Stamtavle for Blichfeldt:«/b»
"Disse, som døde uten Børn, legerede efter ett af Christian den 6te den 4de Januar 1737 confirmeret Testamente 1000 Rd til fattige præsteenker i Aarhus Stift, blandt hvilke de fornemlig og framfor Andre skulle nyde Renten deraf, som af hans og hustrues Pårørende kan være trengende, saalenge nogen af Dem er til. Dette Legat indestaaer blandt Aarhus Stifts offentlige Midler og udgjør nu kun 500 Rd. 
Familie F4730
 
8078 «b»Trolovelsen:«/b» Den 15de May var Enkemand Lucas Lucasen begiærendes, at blive troloved d. 21 dito med Pigen Berthe Kirstine Rasmusd. av Vestre Porsgrund og da der var Lovlig skifte hald da der var lovlig skifte holden efter hans afdøde Huustrue. Caverede imidlertiid, at intet hinderligt er imod dette ægteskab som det kan hindre undertegnede Abraham Dalen, Lucas Andersen. Familie F2239
 
8079 «b»Trolovere«/b»: Peder Lindsett og Christopher Rønneberg Familie F1102
 
8080 «b»Uekte født
Faddere:«/b» Gunhild Pedersdatter, Ingeborg Andersdatter, Erik Jacobsen, Augustinius Olsen, Johannes Andersen 
Olsen, Anders (I40)
 
8081 «b»Vitner:«/b» Iver Gundersen og Povel Arnesen Familie F3466
 
8082 «u»"Slekten Blichfeldt" s71 kan fortelle:«/u»
Når han kom til Norge vet man ikke, men han blir Bergraad med rang som virkelig Kammerraad 2.4.1765 (det kostet ham 600 Rdl.) og bor på Huse i Kvinnherred i 1766. Han var medlem av det Kgl. danske Landhusholdningsselskab i København. Bergfor-valter i Sundhordaland i 1772. Bodde i København i 1773, i Bergen i 1774 som Assessor v/ Bergamtet Nordenfjelds.
Han utga forskjellige skrifter vedr. bergverket i Norge (1771) og om stenkull på Bornholm (1770). I Riksarkivet har man også et håndskre-vet manuskript, datert København desember 1774, som er forfattet av Henrich Frantzen Blichfeldt. Det er et tillegg til hans utgivelse om berg-verket i Sundhordaland (1771) og med 3 kart, tegnet av ham selv, i en særdeles pen utførelse.
 
Blichfeldt, Henrich Frantzen (I11979)
 
8083 «u»Bordføring (Sørger for at trematerialer ble bragt fra selger til kjøper, mot betaling)«/u»
Som flere av sine forgjengere på gården Gjesvold drev Hans Hansen Gjesvold d.y. med bordføring. 10. juli 1848 finnes han i
regnskapsbøkene til fløtningsinspektør Ole Moe. Da tjente han 3 spesidaler 20 skilling som han "tilkommer efter Acord for paa egen
Kost at opfylde til Hungerholtlandet:
20 tylfter Hoon fra Svangstrand
30 tylfter do. fra Holmen
13 tylfter 4 stokker Hoon og bord fra Horn i Lier
= tilsammen 63 tylfter
* fra Mo-bibelen II s 151 
Hansen, Hans (I13063)
 
8084 «u»Dette fikk jeg fra Synnøve Molander:«/u»

p 49 Härene Mellomgården Soldat no 1085 Andreas Mathiasson Lydig födet 5/6 1831 i Sköfde inflyttet fra pag 21 gm Maja Stina Johansdr f 121/6 1835 i sognet
barn:
Johna Gustaf f 21/10 1853 do flyttet till Norra Amerika 2/6 1872 konf 1869,
Matilda konf födt 15/12 1857 do,
August 1/4 1860 do död 18/3 1864,
Johannes 1/7 1863 (?) do,
Svante f 27/8 1865 do,
Augusta f 6/5 1869 do,
Amanda f20/9 1872 do,
Alfrida Charltotta 7/5 1876 Härene
(GID 1948.11.38700) S. Härene AI.8 1861-1877

Aktnummer: VD-00-1085-1849, Lydig, Andreas [Mathiasson]
Född: 1831-05-06
Regemente:
Kompani: KULLINGS
Socken: Södra Härene
Rote: Härene

«u»Susann Sännfjell sier:
«/u»
LivO, Hela familjen flyttar till Amerika
Augusta är döpt samma dag som hon föds dvs 6 maj, faddrar LivO, Johan Fält och Christina Svensdotter från Ormö.
Jag läser i Husförhörslängden AI:9 1878-1895, sida 67:
Att fadern lämnar Härene Mellomgård 31 okt 1882. Dottern Mathilda år 1881, Sonen August 16 april 1880, och resterande familj den 16 mars 1883
LivO, hustru maja Stina och barnen Svante, Augusta, Amanda, Alfrida åker det datum jag skrev, de har flyttbetyg nummer 1,2,3,4,5. Enligt Utflyttningslängden B:1
Fd Soldaten Andreas Mattson Lydig lämnar Sverige 31 okt 1882 med flyttbetyg 26.
Pigan Mathilda Andersdotter Lydig åker till Amerika den 20 okt 1881 med flyttbetyg 30.
Soldatson Aug Lydig åker till N Amerika den 16 april 1880 med flyttbetyg 11
 
Lydig, Andreas Mathiasson (I8747)
 
8085 «u»Eidanger bygdebok b.1 s 222 sier:«/u»
I 1771 utstedte Lucas Andersen en obligasjon mot pant i sitt hus på Skjelvikseiet og spesifisert løsøre. Lucas var gift med Ingeborg Larsdatter som døde 50 år gammel i 1785. Ved skifte etter henne ble det registrert midler for riksdaler 33-2-22. Gjelden utgjorde 49-3-12. Arvinger var enkemannen, Lucas, og en ugift søster av Ingeborg; Inger Larsdatter bosatt i Porsgrunn.

«u»Ekstraskatten for Eidanger 1762:
«/u»http://home.online.no/~el-helg/index.htm«u» «/u»
Husmenn og Inderster under Ørestved:
Plassens navn: Versvigen
Huusmend/inderster: 1. Simen Johansen og kone paa Versvigen 2. Lucas Andersen og kone
 
Andersen, Lucas (I6291)
 
8086 «u»Eidanger bygdebok b.1 s 222 sier:«/u»
I 1771 utstedte Lucas Andersen en obligasjon mot pant i sitt hus på Skjelvikseiet og spesifisert løsøre. Lucas var gift med Ingeborg Larsdatter som døde 50 år gammel i 1785. Ved skifte etter henne ble det registrert midler for riksdaler 33-2-22. Gjelden utgjorde 49-3-12. Arvinger var enkemannen, Lucas, og en ugift søster av Ingeborg; Inger Larsdatter bosatt i Porsgrunn. 
Larsdatter, Ingeborg (I11092)
 
8087 «u»Fra Hringariki nr2/2007 s38-40 artikkel av Sten Høyendahl.«/u»

Fellberederen Johan Nicolai Locke fikk i 1736 borgerskap i Christiania. i 1746 gikk han konkurs og flyttet til Ringerike, der han lånte penger og kjøpte Østre Hamnor i Hole. Tingbøkene viser at han hele tiden hadde sine kreditorer pustende i nakken. I 1757 avhendet han gården og slo seg ned på Bekkelaget i Østre Aker.

I gårdshistorien for Hole er det antatt at Johan Nicolais hustru var en kvinne fra Hjelle på Ask, men det stemmer ikke. Han ble i 1748 gift i Norderhov med Anne Henriksdatter fra Pjåka på Tyristrand. På farssiden var Anne av finneslekt. Hennes farmors far, Henrik finne på Sørum i Heradsbygda, ble i 1661 slått i hjel av to karer fra Modum.

Johan Nicolai Locke var født rundt 1701, og kom etter alt å dømme fra Tyskland i ung alder. Vi møter ham første gang i 1725 i Aker da han giftet seg med Margrete Olsdatter Heldt, datter av Oluf Carlsen fra Christiania. Hun hadde første gang vært gift med Svend Asbjørnsen Taabel. Johan Nicolai var da svenn hos fellberederen Johan Valentin Silgens i Christiaqnia, og kort etter begynte han selv som fellbereder i Moss.

Fellerederne utførte semsking av skinn, og hadde egne laug. I Christiania var det mange av dem, og i hovedsak ser de ut til å ha hatt tysk opphav.

Det gikk ikke så bra for Johan Nicolai i Moss, og han ble stadig trukket for retten for ikke å ha overholdt sine gjeldsforpliktelser. I 1735 gikk det helt galt. Hans gamle mester Johan Valentin Silgens avgikk ved døden, og Johan Nicolai reiste inn til Christiaania på dødsboauksjonen og kjøpte et stort antall skinn og noe løsøre for 71 riksdaler. Dette førte til et økonomisk krakk for ham, da han ikke greide å gjøre opp for seg.

Året etter fikk Johan Nicolai Borgerbrev i Christiania, og slo seg ned ved Akerselva, i huset ved det nordvestre hjørnet av Vaterlands bro. Han fikk seg fellberederstampe på Sollerud ved Lysaker, og i 1743 får vi vite at søsteren Anna Marta Fredriksdatter Locke bodde i hans hus.

Heller ikke i Christiania gikk virksomheten slik den skulle. Kreditorene var aggressive, og han måtte avvikle i 1746. Hans hustru Margrethe døde samme år. Skiftet etter henne er datert 27. desember 1746, og det framgår at Johan Nicolai sammen med døtrene Anne Juliana og Margrete Marie var flyttet til Ringerike. Søsteren Anna Marta hadde samme år inngått ekteskap med skomaker Jørgen Jensen Bruun i Christiania. Hun døde i 1756, 41 år gammel. I likhet med broren hadde hun barn ved navn Johan Frederik og Anne Juliana - oppkalt etter deres foreldre?

Allerede 15. april 1746 hadde sersjant Bastian Nilsen Helmen, sønn av den tidligere eieren Nils Guttormsen, solgt sitt odels- og fastegods i Østre Hamnor til JOhan Nicolai for 160 riksdaler. Johan Nicolai fikk snart problemer med betalingsevnen, og ble allerede året etter dratt for retten av Bastian. I tillegg slet han med gamle og nye kreditorer, og ble stadig innstevnet for gjeld. Hans taktikk var å unnlate og møte på tinget slik at sakene måtte utsettes, men det førte bare til fellende dommer på et senere tidspunkt, avsagt i hans fravær. Han ble stadig titulert som fellbereder, men ikke noe tyder på at han fortsatte denne virksomheten i Hole.

I juni 1748 ingikk Johan Nicolai ekteskap med den langt yngre Anne Henriksdatter fra Tyristrand, og det første barnet, datteren Margrete, kom bare en måned etter bryllupet. Anne var født i 1719 på Hollerud, og foreldrene var Henrik Johansen og Ingeborg Taraldsdatter som åretter kom til Pjåka. Henrik Johansen døde i 1738,. Annes arvelodd utgjorde nærmere seks riksdaler, og hun fikk blant annet kvigen Rødsi og en fjerdepart i kua Gulsi. Det var ikke mange av slektningenes som satt godt i det, og prokurator Jørgen Andersen Nakskov ble utpekt til Annes formynder.

Annes farmor var Kirsti Henriksdatter Hovi, som hadde fått oppleve mer dramatikk i livet på nært hold enn de fleste. Kirsti var et lite barn i 1661, da hennes far, finnen Henrik Sørum i Heradsbygda ble slått i hjel i sitt eget hus,, og hennes andre ektemann, Syver Olsen Hove, var julen 1704 blitt knivdrept under en krangel med stefaren Halvor Eilevsen.

Johan Nicolai kjøpte 7. januar 1749 en part på 10 lispund i Nordre Hamnor av generalløytniant Frederik Ferdinand von Hausmann for 60 riksdaler. Det dreide seg fortsatt om Østre Hamnor, men generalløytnanten foretrakk vel en annen betegnelse i skjjøtet. Tre dager senere pantsatte Johan Nicolai gården til Gudbrand Christoffersen Hjelle for 160 1/2 riksdaler. I en gjeldssak samme år kunne Gulbrand Gile fortelle at Johan Nicolai hadde kommet til Hole "som en forarmet Mand i slette omstendigheder."

Våren 1753 fikk Johan Nicolai en langvarig odelsprosess på nakken. Det var Christen Nilsen, Bastians yngre bror, som krevde å få overta Østre Hamnor. Som vitner førte han Anders Stadum og Johannes Nilsen BY som kunne fortelle at Nils Guttormsen, børdrenes far, hadde bodd på Østre Hamnor over hevds tid og at gården var hans odelsgods. Det kom til detaljert diskusjon over flere rettsmøter om hvorvidt gården hadde forfalt i Johan Nicolais tid. Det endte med at Christen Nilsen fikk rettens medhold mot å betale løsningspenger. Johan Nicolai ble våren 1754 dømt til å fravike gården, og måtte også betale rettsomkosningene med 12 riksdaler. Nå ser det ikke ut til at Christen Nilsen hadde hastverk med å overta, og Johan Nicolai ble inntil videre boende med sin familie.

I 1754 måtte Gudbrand Hjelle og Per salmaker møte på tinget for Slagsmål. Gudbrand hadde sist høst losjert på Østre Hamnor da han var røket uklar med Per salmaker på Domholt. Johan Nicolai vitnet om at gudbrand hadde kommet blodig tilbake til gården, og Per salmaker hadde fulgt etter ham med en fork i hånden. "Hvad vil du med denne Forck, du vil vel slaae mig meere endnu" sa Gudbrand, tok forken fra ham og kastet den i kakkelovnskroken. Per hadde svart med å ta en ildtang og slå ned Gudbrand.

Johan Nicolai opplyste ved edsavleggelsen at han var 53 år gammel,, og var følgelig født rundt 1701. Også Kari Henriksdatter, som var over 40 år gammel og bodde på Østre Hamnor, avla vitnesbyrd. Hun var utvilsomt Anne Henriksdatter eldste søster som var født rundt 1710.

Gudbrand Hjelle begynte snart å presse på for å få tilbake pantepengene. Johan Nicolai skjøtet 2. desember bo1755 bort det han eide i gården, oppgitt til 2 1/4 skippund, til furistråd Thomas Bukier for 240 riksdaler, og kort etter innfridde han Gudbrands fordring. Hans siste transaksjon fant sted 1. februar 1757, da han solgte gården til Christen Nilsen for 341 riksdaler. Han var allerede da flyttet fra distriktet ettersom han i skjøtet kalte seg Johan Nicolai Bekkelaget. Også Kari Henriksdatter, Annes søster, flyttet med til Bekkelaget i Østre Aker. Christen solgte gården kort etter til Hans Mikkelsen Sandseter.
Johan Nicolai døde i desember 1768. Datteren Margrete hadde samme år giftet seg med Syver Christiansen på Bekkelaget. Trolig levde både Anne Henriksdatter og hennes søster resten av sitt liv der, men deres dødsfall er ikke observert i kirkeboken.

Johan Nicolai hadde i sitt andre ekteskap to døtre som oppnådde voksen alder, Margrete og Cathrine Maria. Begge hadde mange barn, og gamle Henrik finne på Sørum har dermed stor etterslekt på østsiden av Oslofjorden. Den mest kjente av etterkommerne er nok Cathrine Marias tippoldebarn, forfatteren Trygve Gulbranssen, som oppnådde internasjonal berømmelse med "Og Bakom synger skogene".

«u»BB Hole nr 3 s. 477-478 står det:«/u»
Boets eierdel i Østre Hafnor ble solgt til Johan Nicolai Løche fra Christiania, som lånte 160 riksdaler av Gulbrand Kristoffersen Hjelle mot pant i gården samt løsøre. Johan Nicolai Løche ble i 1740-årene gift med en dame fra Norderhov, og var siden bosatt på Ringerike. (Løcke var trolig gift med en kvinne fra Hjelle på Ask. Gudbrand Kristoffersen Hjelle var bror av Samuel Holeødegård, hvis stedatter Mari Halgrimsdatter - datter av Halgrim Olsen Sørum - var gift med Johannes Olsen Røising. Da skifte etter Johannes ble holdt i 1757, ble det holdt på Hafnor).
I 1749 kjøpte han 10 lispund i Østre Hafnor av generalløytnant Fredrik Ferdinand Huusmand for 60 riksdaler. 
Locke, Johan Nicolai (I12229)
 
8088 «u»Fra Jens Petter Aaboes Dagbokopptegnelser: «/u»
Peder Pedersen Aaboe, født c. 1666, blev Præst i Vellev 1700, ordineret samme Aar,
gift med Formandens Datter Maren Henriksdatter B., døde 8. Septbr. 1733. Han var i de
sidste Aar af sin Embedstid blind, men forrettede dog Tjeneste, da han kunde
Evangelierne, Epistlerne, Collecterne og alle Formularerne udenad, og han gik selv uden
Ledelse for Alteret og paa Prædikestolen; han havde to Sønner og en Datter 
Aaboe, Peder Pedersen (I11969)
 
8089 «u»Merk at Dåp og Faddere står på hver sin side!!«/u»
«b»Faddere:«/b» Madame Schieldrup fra Bothne, Madame Engelstrup, Abigail Achton, Fenric Thomas Meidell, Hr. Mathias Bagge 
Engelstrup, Iver Frederichsen (I12384)
 
8090 «u»«b»From The New York Times, September 28, 1930:«/u»«/b»
CAPT. DOXRUD DEAD; SAVED 368 AT SEA; Former Senior Commander of Red Star Line Succumbs at 77 in Philadelphia. MADE FIRST RESCUE AT 14 He Received Order of St. Olaf of Sweden and Many Other High Honors for His Heroism.
PHILADELPHIA, Sept. 28--Captain Hans D. Doxrud, who was formerly senior commander of the Red Star Line, which he left before the World War to join the Norwegian-American Line, of which he was vice president at retirement in 1923, died here today of heart disease at his home, 5421 Wynnfield Avenue. A widow, a son, and three daughters survive.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Captain Doxrud was in command of the S.S. Lapland, one of several ships that had warned the Titanic that a field of icebergs lay in her path. On Saturday, April 6, the Lapland sailed from Antwerp and on the following Thursday, April 11, ran through a heavy ice-field. The Titanic, meanwhile, was only a day out of Southampton and too far away to pick up the ice warning directly. Captain Doxrud of the Lapland, Commodore of the Red Star fleet, was a close personal friend of Captain Smith and requested Hill, the telegraph operator, to give him [Smith] the position of the ice. This message had to be relayed through several ships, but in due time came a thank you from Smith to Doxrud.
When word of the sinking of the Titanic reached Capt. Doxrud, he refused to believe it, and only after he had arrived in New York and saw the newspaper headlines did he realize the truth. The Lapland was, in any case, hundreds of miles from Titanic on the night of April 14 and was in no position to help. 
Doxrud, Hans Didrik Kjeldahl (I15558)
 
8091 «u»«b»Ikke funnet død i:«/u»«/b»
Idd 1863
Halden 1863 
Andersdatter, Inger Maria (I3425)
 
8092 «u»«b»Leter etter vielse 1/12-35 til 1/12-36
«/u»«/b»

«b»Utvalget ditt omfatter 24 lister med ekteviede:
«/b»
Akershus festnings slaveri: 1913-1950, Ministerialbok
Dissentersamfunn / Broderskapets kirke (Unitarisk samfunn): 1880-1935, Dissenterprotokoll
Dissentersamfunn / Christi menighet: 1903-1938, Dissenterprotokoll
Dissentersamfunn / Christi menighet: 1920-1936, Dissenterprotokoll
Dissentersamfunn / Den Katolsk Apostoliske Menighet i Kristiania: 1892-1937, Dissenterprotokoll
Døves menighet Oslo: 1895-1949, Klokkerbok
Garnisonsmenigheten: 1928-1938, Ministerialbok
Grønland: 1935-1946, Ministerialbok
Hauge: 1917-1938, Ministerialbok
Kristiania Tukthus: 1879-1936, Ministerialbok
Matteus: 1917-1938, Ministerialbok
Oslo Hospital / Gamlebyen: 1901-1939, Ministerialbok
Petrus: 1925-1936, Ministerialbok
Petrus: 1936-1944, Ministerialbok
Piperviken: 1911-1952, Ministerialbok
Trefoldighet: 1922-1936, Ministerialbok
Vaterland: 1922-1944, Ministerialbok
Vestre Aker / Maridalen kapell: 1900-1938, Klokkerbok
Vålerenga: 1924-1936, Ministerialbok
Østre Aker: 1914-1936, Klokkerbok
Østre Aker: 1926-1936, Ministerialbok
Østre Aker: 1934-1938, Ministerialbok
Østre Aker / Grorud: 1935-1948, Klokkerbok
«b»Østre Aker / Høybråten: 1935-1949, Klokkerbok«/b» 
Familie F4852
 
8093 «u»«b»Oslo Byarkiv, Kristiania Fattig Understøttelse avd.2 1887-1897«/u»«/b»

Ble utsatt til Gjerdrum 24.9.1889 hos Arne Christophersen Berg, Gjerdrum
Utsettelse opphørt 16.12.1895, da han ble komfirmert denne høsten.
Ekstra understøttelse ble gitt 14.9.1895, da han fikk komfirmasjonsbidrag kr 20.
5.11.96 ble han Overført til nr. 347-2.
I KFU afd II no 347-2
ble han videre utsat. 5.11.1896. En Madam Nilsen i Maridalsveien 56 blir først. I 17.12.1896 kom han til Gardbruker Sigvart
Rogstad i Gjerdrum, siden, 12.5.1897 til Hans Kulsrud også i Gjerdrum. Ragnvald ble beskrevet som "omtrendt dværg". Den
vedtagne betaling for Fjerdingeaaret var kr 48.
Opphør i 1897, da forsørger han sig selv.

Iflg. folketelling for 1900, Sandefjord i Vestfold: var Ragnvald lærling paa Væstfolds Trykkeri i Sandefjord. Han bodde da sammen
med sin far og stemor i Langg. 209a. (folketellingen ligger i notat på faren Alexander)

«u»Notis i Aftenposten (s. 3) 30. april 1941 vedr hans 60-årsdag:«/u»
60 År. Tobakkshandler Alex. Larsen fyller i dag 60 år. Han er født i Oslo og kom etter endt skoleutdannelse inn som typograflærling. Efter læretiden var han ansatt forskjellige steder i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland. Han har gjennem en lang årrekke været meget interressert i avholdssaken og er nu viceforstander i losje Norges Fremtid av A.G.T.O. Sin forretning har han drevet siden 1937. Han er kjent for sin hjelpsomhet og sitt gode humør. 
Larsen, Ragnvald Alexander (I2845)
 
8094 «u»«b»«i»http://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=gr&GRid=67901772
«/u»«/b»«/i»
Josef Stransky ble valgt av New York Philharmonic å erstatte Gustave Mahler som sin dirigent etter Mahlers død i 1911. 
Stransky, Josef (I15620)
 
8095 «u»«b»«i»http://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=gr&GRid=67901879
«/u»«/b»«/i»
Marie was born in Norway, but her family moved to Belgium in 1884, then immigrated to the United States in 1896, sometime after Marie's confirmation in Belgium in April of that year. In 1903, she crossed the Atlantic, sailing aboard the S.S. Zeeland, from Antwerp, Belgium, on July 25, 1903, bound for New York. She is registered as "Miss Marie Johanne Doxrud", age 20, and is an American citizen. In the 1910 census for New York City, borough of Manhattan, she was shown to be living with Adela H. Loomis, head of the household. Marie's relation to her is listed as "friend"; she is 28 years old, single, Norwegian by birth, immigrated to America in 1896, and is a music teacher by occupation. A 1906 ship's manifest lists her as "Marian". She travelled again in 1911, aboard the S.S. Lapland, sailing from Antwerp on 23, 1911, and arriving in New York on October 2.
The manifest of the S.S. Kronprinz Wilhelm, departing from Bremen, Germany, on September 16, 1913, and arriving in New York on September 23, records "Austria" as her nationality, the country of which she was citizen or subject. It also shows her last permanet residence as Berlin, Germany, where her husband, Joseph, resided at Hotel Esplanade. Under "whether ever before in the United States; and if so, when and where?", Marie answered "every year since 1902/1912". The year "1902" is repeated here, and it is ambiguous just what this entry implies, but it is clear that she travelled to and from the United States every year. The manifest also records the name "aunt Mrs. A. K. (H?) Lewis, New York New York 175th 58th (illegible)" as the person Marie was coming to see. She is recorded as being 5 ft., 7 in. tall, with fair complexion, blue hair (?!), blue eyes, and no identifying marks. Her place of birth was listed as Christiania, Norway. Much of the information recorded in this manifest is questionable. Travelling with Marie was her maid, Marie Wohlmann, age 30, native of Germany. Joseph Stransky was listed as her employer, and it was he who paid for her transportation.
The United States Census for Manhattan, New York, enumerated on January 10, 1920, shows Marie and her husband Josef Stransky. He is 47 years old and working as a musician, and she is 37 years old. Her occupation is listed as "Servant Home". Living in their household are two servant girls from Ireland.
The 1930 census for Manhattan shows him to be 57 years old and employed as an art dealer, while she 49 years old and is a housewife. Her age given in this census conflicts with the 1920 census. Their ages at the time of their marriage were 39 and 31 respectively. No children are listed in any census records. Marie gave the year 1887 as the year of her immigration to the United States, but in 1887 she was only five years old and would have had to immigrate with her parents. Her mother stated in the 1910 census that she and her family immigrated to the United States from Belgium in 1897, which seems more likely, especially since Maria's youngest brother, George, was born in Belgium in 1888, according to information given in the 1900 census. The 1930 census shows a lodger, Charlotte Powell, living with Marie and Josef.

Marie Doxrud Stransky died on February 2, 1954. The documented provenance of a portrait by Delapierre, 1785, shows that the painting passed from Josef Stransky to his wife upon his death on March 6, 1936. It was later sold at auction on October 16, 1954, after Marie's death.

Marie's obituary appeared in the New York Times on February 2, 1954:

"MRS. JOSEF STRANSKY, CONDUCTOR'S WIDOW -- Special to The New York Times.
PHILADELPHIA, Feb. 2--Mrs. Marie Johanna Stransky, widow of Josef Stransky, conductor of the New York Philharmonic Orchestra from 1911 to 1923, died today after a long illness at the home of her sister, Miss Olivia C. Doxrud, in Germantown.
Mrs. Stransky, the daughter of Capt. Hans D. Doxrud, a vice president of the Norwegian-American Line, and Mrs. Doxrud, was born in Bergen, Norway. She received her education in Belgium, Switzerland and the United States.
Before her marriage in 1912, Mrs. Stransky was soprano soloist at St. Bartholomew's Protestant Episcopal Church in New York when Leopold Stokowski was organist there. She met her future husband while appearing with the Philharmonic as soprano soloist in a performance of Beethoven's Ninth Symphony, which Mr. Stransky conducted. He died in 1936.
Mrs. Stransky had made her home at the St. Regis Hotel in New York.
She is survived by another sister, Mrs. Henrietta Waerner, and a brother, George H. Doxrud."
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ 
Doxrud, Marie Johanne (I15617)
 
8096 Øvre Mo med gårdstun på vestsida av Nedre Mos tun, I 1762 hadde Peder Jensen Moe (ca 1688-1765) overtatt som bruker av den ene parten av Øvre Mo. Han bygslet halvparten av den benefiserte delen av gården, og var dessuten eier av 5 lispund som hadde vært i slektens eie i lang tid.

Hans første kone Mari døde i 1747, og da boet ble gjort opp, viste det seg at gjelda var større enn verdiene (85 mot 62 riksdaler). I skiftet opplyste enkemannen "at han på sin hustrus vegne ved arv og kjøp var eiende i denne gård Øvre Mo 1 fjerding uten bygsel", men denne eierparten var pantsatt for 20 riksdaler, og ble ikke ført til inntekt for boet.

I 1762 sat Peder og hans andre kone Mari Gulbrandsdatter på gården med to av Peders sønner fra første ekteskap, Hans og Nils (begge var soldater). Under gården var det 2 husmannsplasser, Libakke og Svensrud, og der satt sønnen Jens Pedersen og Svigersønnen Sven Gulbrandsen som husmenn. På gården var det to tjenestefolk, Elen Andersen og Anne Christensdatter. 
Jensen Moe, Peder (I9903)
 

      «Forrige «1 ... 158 159 160 161 162

Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding ©, v. 12.0.3, skrevet av Darrin Lythgoe 2001-2020.

Redigert av Liv Ofsdal.