Vår familiehistorie
fra inn- og utland
Notater
Treff 4,151 til 4,200 av 8,114
Warning: Undefined variable $notesearch in /customers/0/c/8/lofsdal.net/httpd.www/browsenotes.php on line 98 Warning: Undefined variable $curpage in /customers/0/c/8/lofsdal.net/httpd.www/globallib.php on line 567 Warning: Undefined array key "firstpage" in /customers/0/c/8/lofsdal.net/httpd.www/globallib.php on line 571 Warning: Undefined variable $pagenav in /customers/0/c/8/lofsdal.net/httpd.www/globallib.php on line 579 Warning: Undefined array key "lastpage" in /customers/0/c/8/lofsdal.net/httpd.www/globallib.php on line 573| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 4151 | Hof Bygdebok s. 92: Ved skiftet etter Ole i 1821 ble gården taksert til 500 rdl. Nettoformuen utgjorde 643 spd. | Oppsal, Ole Jakobsen (I5539)
|
| 4152 | Hof Bygdebok s. 92: Jakob overtok gården for takstsummen og lånte 309 rdl. I 1832 fikk svogeren Erik Augrimsen opphold på Oppsal. Han døde i 1839, 66 år gammel. Jakob fredlyste gården i 1838 for jakt og fangst av vilt. I 1840 solgte Jakob gården til Kristoffer Gulliksen for 800 spd. og flyttet til Hallerud, hvor personalia er inntatt. Hof Bygdebok s. 645: I 1842-43 lånte han i alt 606 spd. I 1864 ble gården delt to like store bruk. Jakob solgte en halvpart s. å. til sønnen Ole for 658 spd. den andre halvparten solgte han i 1882 til sønnen Søren for kr. 3200 og føderåd. | Olsen, Jakob (I5551)
|
| 4153 | Hof Bygdebok s. 940: Jørgen fikk i 1803 kongelig bevilling til å oppføre en bygdesag på Sjue. I 1804 flyttet han til Søndre Verdal i Sande og hadde Sjue som underbruk det første året. Han solgte Sjue i 1805 med årets avling for 4300 rdl. til Peder Christensen i Holmestrand. | Akerholt, Jørgen Larsen (I3050)
|
| 4154 | Hof Bygdebok s. 968: I 1817 solgte Hans gården til Ingebret Olsen, Rødby i Hurum for 1000 spd. og flyttet til Rødby, senere til Drøbak. | Haugestad, Hans Hanssen (I3155)
|
| 4155 | Hof Bygdebok s.899: Han løste ut sine medarvinger i 1757 med 325 rdl. I 1761 makeskiftet han sin part i Øvre Åkerholt til Peder Hanssen Auen og fikk igjen dennes part i Nedre Åkerholt (vel 10 lpd.), mot 131 rdl. i mellomlag. I 1772 ble Lars og Hans Pedersen på nabogården stevnet for slagsmål. Lars interresserte seg for jakt på rovdyr. Vinteren 1767 la han ut en forgiftet geit som åte. Fangsten ble 8 ulver. I september samme år felte han en voksen ulv. Vinteren 1788 la Lars og Fredrik Holt ut en forgiftet geit på Nedre Åkerholt og fik k derved 2 ulver. Samme sommer skjøt Lars en voksen bjørn i skogen sin. Lars kjøpte gården Sjue i 1788 for 1295 rdl. av Svend Mathiassen. Han mått i 1796 betale 100 rdl. for den odelsrett Mathias Hansen hadde til gården. Lars lot sønnen Kristoffer Larsen få festebrev på Sjue i 1788 mot 20 rdl. i årlig avgift. I 1796 solgte Lars gården til sønnen Kristoffer for 1 990 rdl., og flyttet til Sjue og i 1800 til Vestre Kaldåker. I 1798 solgte han gården til sønnen Jørgen for 1000 rdl. Botne Bygdebok s. 759: Fra besiktigelse av Vestre Kaldåker i 1806: Da Lars Kristoffersen overtok gården i 1800 var både framhus og uthus meget forfalne. I 1806 var bygningene satt i stand. Framhuset var røstet om med nytt tak, to nye fag engelske vinduer, nye døre r og ny himling. I kjøkkenet var det lagt nytt gulv, satt inn et nytt vindu og muret ny skorstein med bakerovn. På sydsiden, foran stua og kjøkkenet, var det av bindingsverk og bord satt opp en forsval. Østre, nordre og en del av den vestre sid e var forsynt med ny bordkledning. På det vestre tak var det lagt 200 nye takstein. Vest for framhuset var det bygd et nytt hus med bryggerhus -som hadde skorstein, bakerovn og innmuret bryggepanne -og drengestue eller verksted. Huset var tegltekt . Uthusene hadde to låver, to lader, underlåve under den vestre låve, stall til 4 hester og båsrom i fjøset til 15 fe. På den nordre og søndre kant av uthuset var en skiku eller fòrrom og en betydelig steinbru til den vestre låve. På uthustake t var det lagt 2200 takstein. Dessuten hadde løytnanten kjøpt stein på Bjerke i Våle til det øvrige av takene. På tørkehuset var det lagt nytt tak. Et nytt vedskur var oppført av tømmer på sydsiden av uthusene med noen hjelp av tørnmer fra det gam le skur. Et stykke nylende tIl 12 t. utsæd var tatt opp av en myr. Her var det gravd nye grøfter, tre hovedgrøfter, og tverrgrøfter mellom hver 3. teig. Et annet stykke hadde vært grodd til med skog og dypt i jorden hadde en funnet store trær ligg ende skjult. Sammen med naboene på Bakke og Auerød var et fast berg i syd for eiendommen minert bort for å lede vannet fra hovedgrøftene. Videre var en annen grøft, en såkalt løk, tatt opp igjen for å lede vannet ut. Løytnanten hadde forbedret ell er forsøkt gårdens hevd ved å kjøre 100 lass ny jord hvert år i dynga til "hevdens formerelse" Enga, som hadde vært sterkt grodd til med vier og skog, var ryddiggjort. Gjerdene hadde også vært dårlige, men var satt i god stand. Gården hadde selv Ikke den minste skog. Verdien av løytnantens påkostning ble satt til 1969 rdl. | Akerholt, Lars Christoffersen (I3037)
|
| 4156 | Hof Bygdebok side 783: Etter å ha vært et par turer i USA startet han egen sykkelfabrikk med verksted på Rønneberg i 1908, den ble i 1914 flyttet til Hvittingfoss. | Andersen, Jørgen Alfred (I5016)
|
| 4157 | Hof Bygdebok side 812: Jan bygslet Fjell av Kleppan i 1907. I tillegg til at han var stasjonsmester på Hvittingfossbanen drev han trelasthandel. I 1906 ble han ansatt som poståpner ved Kleppan p.å. Denne stilling ble i 1927 overtatt av fru Kristine. | Goverud, Jan Pedersen (I5012)
|
| 4158 | Hof bygdebok, b. 1, Annen del, s. 900: Han fikk halvparten av gården fra moren - etter farens død - i 1624. Den andre halvparten fikk han i 1635. Han skattet i 1624 av sin festmøs gods i Sjue, 3½ lpd. 1 remål tunge. Denne part var i 1647 økt til 12 lpd. Willum var under-lensmann i 1626 og 1633 og lagrettemann i 1648, 1654 og 1658. I koppskattlisten for 1645 føres han opp med sin kvinne, sin mor, 1 sønn 2 døtre, 1 tjenestedreng og 1 tjenestepike. Willum satt i gode kår. Enken makeskiftet i 1661 parten i Sjue til Ole Rasmussøn og fikk igjen hans 11 lpd. i Øvre Åkerholt. I 1666 oppføres hun også som eier av Nedre Åkerholt, som hun hadde kjøpt av kongen (se merknad for Nordre Åkerholt). I Søndre Hegg i Hillestad eide hun 6¾ lpd. I 1670 var det kommet til 3 rdl. i grunnleie av en sagfoss. Maren nevnes siste gang i 1670. Ved skiftet etter sønnen Hans på Øvre Åkerholt i 1690 ble arvesummen 62 rdl. Blant løsøret nevnes 4 øltønner. | Akerholt, Willum Mortensen (I3442)
|
| 4159 | Hof bygdebok, b.1, 2. del, s. 601: Anders ble eier av gården ved farens død i 1761. Anders, som hele tiden hadde vært hos sin far, ble lyst i kull og kjønn i 1735 (fikk beholde arverett selv om han var født utenfor ekteskap). | Jakobsen, Anders (I5358)
|
| 4160 | Hof bygdebok, Bind 1, annen del, s. 714: Peder skjøt en bjørn i Hesthammerskogen i 1807. Han flyttet hit fra Rovenes. I 1822 lånte han 294 spd. Panthaveren, svogeren Lars Larsen Gjessing, forlangte auksjon over bruket, Nordre Hesthammer. Peder Nilsen Holst fikk tilslaget for 1234 spd. (s kjøte 1834). Han skjøtet bruket to dager senere for 1237 spd. til fetteren Hans Jørgen Holst. Ved skiftet etter første kone i 1826 ble bruket taksert til 1300 spd. Nettoformuen utgjorde 1670 spd. I 1842 kjøpte Peder Vestre Kaldåker i Hillestad. Der ble det holdt skifte etter ham i 1843. Bruket på Nøtnes ble overtatt avenken for 1750 spd . Hun giftet seg igjen i 1844 med Kristen Andersen på nabobruket (visstnok f. 1811 på Vike). Kristen J kom i økonomiske vanskeligheter. I 1850 ble de to parter av Nøtnes solgt ved J auksjon til Nils Samuelsen Sundby og Jens Pedersen Nøtne~. Nil s betalte 1252 1; spd. for den nordre del og Jens 600 spd. for den søndre. NIls Samuelsen solgte den nordre del i 1856, etter odelssøksmål, for 2520 spd. til Martin Pedersen Nøtnæs. Botne Bygdebok s. 760: (En Jørgen Daniel Pedersen Nøtnes døde i 1835, 3 uker gammel, men dette barnet finner vi ikke under de døpte og det kan da ikke lett identifiseres. ) Ved skiftet etter Peder N. Holst i 1843 ble Vestre Kaldåker utlagt for 1000 spd. til sønnen Nils. | Holst, Peder Nilsen (I3534)
|
| 4161 | Hof kirkebok, b.1, 2. del, s. 601: Jakob kjøpte gården i 1718 sammen med faren for 140 rdl. Faren bodde på Søndre Solberg. Jakob flyttet hit fra Mosåsen. Jakob hadde i 1708 fått sønnen Anders med Abelone Jakobsdatter Rønneberg. Dette barn, som hele tiden hadde vært hos sin far, ble lyst i kull og kjønn i 1735. | Jakobsen, Jakob (I5492)
|
| 4162 | Hof s.611 | Egenes, Hans Olsen (I3245)
|
| 4163 | http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visba se&filnamn=EMIBERG&variabel=0&postnr=51100&fulle=true&spraa k=n Reiste fra Bergen 7 april 1904 Navn: Hans Karlsen Hilland ugift Yrke: Skibskok Fødested: Alværsund, Bergen Bestemmelsessted: New York Linje:Stjerne L pp | Hilland, Hans Karlsen (I439)
|
| 4164 | http://www.genealogi.no/mediawiki/index.php/Ulf_Sand#Referanser: Ulf Oscar Sand, f. Bærum 22. mai 1938, d. Bærum 29. desember 2014)[1] var en norsk sosialøkonom, politiker (Arbeiderpartiet) og statsråd. I slektsforskningssammenheng var han kjent for boken Mine forgjengere '96 en slektsbok fra 2011.[2] Han var også nesten ferdig med en bok om slekten til sin kone da han døde i desember 2014.[3] Sand var også nestleder i DIS-Norges lokallag DIS/Oslo-Akershus fra 2004 til 2005. | Sand, Ulf Oscar (I10710)
|
| 4165 | http://www.hillside-cemetery.com/cemetery.html | Thoresen, Lars Olaf (I9117)
|
| 4166 | https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Dagny_Blichfeldt «b»Dagny Blichfeldt«/b» Lærerstaben ved Grorud skole i 1952. Lengst til høyre i første rekke står Dagny Blichfeldt. Mannen Fredrik Blichfeldt er lengst til venstre på samme rekke. Dagny Blichfeldt (født 24. desember 1919 i Haugesund) er tidligere lærerinne, bosatt i Oslo. Hun vokste opp i Haugesund, som datter av maler Johan Olsen og Aagot f. Stensnæs. Hun tok husmorskole, artium og eksamen ved Elverum lærerskole (1943). I 1943 ble hun gift med medstudenten Fredrik Blichfeldt (1917-), og paret fikk jobb som lærere i Oslo-området. Dagny Blichfeldt var ansatt ved Grorud skole i over 40 år. Hun var også skolens representant i skolemusikken i flere år. Som pensjonist har Dagny Blichfeldt vært aktiv i Pensjonistuniversitetet. Som 95-åring var hun bosatt på Ammerudhjemmet, der hun var med i ei skrivegruppe. «b» Klokkeforvirring?«/b» «i»Fortalt av barnebarnet Dagrun Eline Dalland på FaceBook 26.10.2019:«/i» Dette må vera 27 år sidan. I alle fall, då var det mars og klokka skulle ein time fram. Bestemor som då var nesten 90 fekk hjelp til dette. Denne gongen var det onkelen min som hadde ansvaret. "Ja, dette gjekk greit", sa han. No var alle dei fem klokkene på rett tid, og bestemor skulle ikkje gå glipp av radiogudstenesta neste dag?. Søndagen kom og eg gjekk ned til bestemor ca kvart over eitt. Der sat bestemor i gyngestolen å venta på preika. Hm, tenkte eg, har eg tatt feil? Her er jo alle klokkene berre passert elleve. "Det er rart, sa bestemor. " Eg har venta no på preika og fin song, men her er ingenting av det på radioen ?? Dessutan kjennest det ut som middagstid, men klokka er då ikkje halv tolv eingong! ". Eg begynte å le. " Her har nok onkel gjort ein dårleg jobb, uvant til han å vera, men det kan skje. Eg stilte alle klokkene fram og bestemor gjekk i gong med middagen. Seinare viste det seg at Bergens Tidene dette året hadde ein spøk om at klokka skulle tilbake, og onkel gjekk fem på. Det høyrer også med til ei klokkehistorie at bestefar, han likte ikkje sommartid, denne timen fram. Så han stilte aldri klokkene. Like greit ?? | Steensnes, Dagny (I3511)
|
| 4167 | https://media.digitalarkivet.no/kb20050304021163 | Doxrud, Ingeborg Marie (I15037)
|
| 4168 | https://www.myheritage.no/research/collection-1/myheritage-familietraer?itemId=200553981-2-1222&indId=externalindividual-136a7e5d820cc10e4362eea8baf4acc6&mrid=5e41f3920f111d998dac62834a934d45&action=showRecord | Engelhart Holst-Olsen, Ruth Svanhild (I6409)
|
| 4169 | Humanistisk begravelse. Asken spres på toppen av Galdhøpiggen, derfor ingen gravplass | Blichfeldt, Aase (I2851)
|
| 4170 | Hun ble båret til dåpen av prestens hustru. Faddere: Anders Madsen i Høyfelle, Niels Jacobsen og Jacob Mess i Højreby og Niels Kahl i Torpe. | Juel, Anna Catharina Hansdatter (I3126)
|
| 4171 | Hun ble også kalt "sukker-Anne", bodde i Rambølgarden | Andersdatter, Anne (I1738)
|
| 4172 | Hun drev eget pensjonat fra 1910 - 1921, først på Nesodden og senere i Oslo. Kjøpte allerede i 1917 et småbruk "Bekkely" ved Haslum i Bærum, og senere bygget hun en leiegård ved Jar. Sin formue testamenterte hun til nieser og nevøer. | Blichfeldt, Ingeborg Ambrosia (I2865)
|
| 4173 | Hun døde 14 dager gammel. | Syversdatter, Olia (I161)
|
| 4174 | Hun døde hos sin bror Christian | Blichfeld, Christense (I5643)
|
| 4175 | Hun døde hos sin brorsøn | Blichfeldt, Birgitte Frandzdatter (I13310)
|
| 4176 | Hun døde i sin sønn Michaels hjem i Nedre Storgt. 61 i Drammen. | Holst, Maren Kirstine Olsdatter (I2982)
|
| 4177 | Hun fikk skjøte på gården ved mannens død i 1835, solgte halvparten i 1838 til sønnen Kristoffer og fikk opphold. | Kristoffersdatter, Marthe Kristine (I400)
|
| 4178 | Hun var enke ved folketellingen 1900 | Steensnæs, Søvrine O. (I10070)
|
| 4179 | Hun var livrørekone ved sin død | Olsdatter, Astrid (I9636)
|
| 4180 | Hun var pleiebarn hos Carl Johan Tollerud og Petronelle Bruun | Eriksen, Charlotte Gulette (I10743)
|
| 4181 | Hustru nr. 2 | Familie F2889
|
| 4182 | Hustruens 1. ligermaal Barnefader: Ungkarl Anders Erichsen fra Bærums Værk. Faddere: Marte Pedersdatter Ødegaaarden, Anne Goutesdatter Sundvolden, Berte Christensdatter ibid, Tollef G. og Ole Hansen | Andersen, Nils (I10338)
|
| 4183 | Håkon var på sjøen i 1937 med Primero M/S. Han reiste til New York fra Buenos Aires 10/6-1937. Han jobbet som Engineboy på båten. Historikk om M/S Primero:«b» 1925«/b» Bygget som «b»PRIMERO«/b» av Burmeister & Wains Maskin- & Skibsbyggeri, København, Danmark for A/S Ivarans Rederi (Ivar An. Christensen), Oslo. Sjøsatt 21/01, ferdigstilt i juli. Byggesum NOK 2.982.000. «b»1928«/b» Omdøpt til «b»SUD ARGENTINO«/b». «b»1930«/b» Omdøpt til «b»PRIMERO«/b».«b» 1934«/b» S. Holter-Sørensen, Oslo ble manager. «b»1940«/b» Uteflåten. «b»1942«/b» Torpedert og senket 25/10 av den tyske ubåten «b»«i»U 67«/b»«/i» «i»(Korvettenkapitän Günther Müller-Stöckheim) «/i»i posisjon 13.38N-53.55V mens hun var på reise fra Suez, Egypt & Aden, Jemen via Cape Town, Sør-Afrika og Trinidad til New York, NY, USA med 1.500 t salt som ballast. 2 mann omkom. De overlevende satte seil i den ene livbåten og kom inn til Toco Beach vest for East Point, Trinidad kl. 1215 GMT 31/10. | Skillinghaug, Håkon (I4)
|
| 4184 | I 1727 solgte Michel parten i Nordre Nes tilbake til moren for det han selv hadde betalt i 1724 (sum ikke nevnt), og flyttet til Strømm, hvor han ble lensmann. Han bodde på Lille Hannevik. Til Nordre Nes flyttet broren Christoffer Johannessen Loug. Han fikk skjøte på en større part av Nordre Nes i 1740 av sine medarvinger for 701/2 rdl. Christoffer Loug solgte sin part i Nordre Nes i 1744 til brorsønnen Johannes Jahnsen Loug på Gret teberg (se Haugestad) for 220 rdl., og flyttet til Søndre Nes. Johs. Loug solgte sin part i 1745 til moren Thale Trulsdatter for samme beløp. Hun døde i 1773'. Et par av arvingene solgte sine parter i 1775 for 260 rdl. til Halvor Torgersen, Mello m Bolstad i Sande. Han var g. m. Thale Johannesdatter Loug fra Haugestad. I 1778 solgte han Nordre Nes med underliggend.e kvernbruk og fiskevann for 450 rdl. til svogeren Nils Jørgensen Holst, ,Hesthammer. Denne solgte igjen s. å. for 550 rdl. til | Loug, Michel Johannesen (I5022)
|
| 4185 | I 1730 kjøpte Laug Svarterud på Konnerud for 624 rdl. I 1734 fikk enken Thale skjøte på 3 lpd i Haugestad av sine svogre Christoffer og Lars Loug for 120 rdl. Thale eide i 1743 12 lodd sølv og fikk en ekstraskatt på 6 rdl. Hun makeskiftet sine 10 Ipd. i Haugestad .i 1745 til sønnen Johannes, etter en verdi av 220 rdl., og flyttet til Nordre Nes. Ved skiftet etter henne der i 1773 ble arvesummen 14961/2 rdl. Det var fremdeles stor velstand i familien. Utenom part i Nordre Nes eide hun noen mindre arveparter i Søndre Å,by, Nedre Bondi og Hallerud i Sande, og fire pantobligasjoner på tilsamm en 980 rdl. Av en arvepart i Herstad hadde boet nå til gode avgift for 33 år. Av sølvtøy nevnes: 1 stor sølvkanne (60 lodd), verd 30 rdl., 2 sølvskjeer med bokstavene I I S L og T T D og årstallet 1720, 3 rdl., 2 sølvskjeer med bok- stavene G E D og årstallet 1705, 3 rdl. Lensmannen fordret ved skiftet 3 ort og 1 sk., som andel til reparasjon av bygningene på prestegården og til ny kirkeklokke. | Loug, Jahn Johannesen (I5021)
|
| 4186 | I 1756 solgte Amund et jordstykke av Grefsrød, en del av den senere Eikelund, til Kjøpmann Anders Falch i Holmestrand for 230 rdl. I 1761 måtte Hanssen og Falch betale 400 rdl. for den odels- og åsetesrett løytnant Jens Mandal hadde til gården. | Hanssen, Amund (I3490)
|
| 4187 | I 1785 fikk Gulbrand m. hustru livstidsfeste på Bjørnstad | Familie F707
|
| 4188 | I 1789 og 1790 ble der avholdt skifte etter Torsten Olsen Jonsrud. Enken og de samtlig ovennævnte barn var da i live. Den halvdel av Jonsrud som boet eide, blev taksert for 300 rd. og dette beløp blev ført til indtækt for boet sammen med værdien av løsøret, som blev registrert og værdsat til ca 105 rd. Videre førtes der til indtækt for boet 200 rd, for den anden halvdel av Jonsrud, som Ole halvorsen nylig hadde overdrat til svigersønnen Christofer Eriksen Bergsun, gift med hans datter Live Olsen. Med hensyn til denne sistnævnte halvdel, hvortil Torsten Olsens barn hadde odelsret, blev det nemlig vedtat at Christofer Eriksen skulde faa beholde den til eiendom mot at betale boet den nævnte sum (200 rd) men naar Torsten Olsens ældste odelsberettigede arving blev myndig, skulde han finde sig i at bli utløst for 380 rd., den samme sum, hvorfor han hadde kjøpt den av svigerfaren. Boets samlede indtæktssum løp saaledes op i litt over 600 rd. Efter fradrag av gjæld og omkostninger var det igjen til deling ca 340 rd. hvor av en halvdel tilfaldt enken og en halvdel barnene (med en brolod til hver av sønnene paa ca 48 rd. og en søsterlod til hver av døtrene paa ca 24 rd.) Efter skiftet sat Torsten Olsens enke og barn som eiere av den ene halvdel av Jonsrud og Christofer Eriksen med hustru og barn som eiere av den anden halvdel. I begynnelsen av 1800-tallet ønsket imidlertid Torsten Olsens ældste søn Ole Torstensen Jonsrud som da nærmet sig myndighetsalderen, at komme i besiddelse av sit odelsgods, og da dette ikke kunde ske i mindelighet, anla han odelssøksmaal mot Chrisofer Eriksen, som ved høiesteretsdom av 26.3.1805 blev dømt til at fravike og ryddiggjøre sin gaardpart mot at faa utbetalt som løsningssum 380 rd.- med forbehold av godtgjørelse for eventuelle forbedringer efter senere søksmaal og dom. Omtrent samtidig kom Ole Torstensen ogsaa i besiddelse av den anden halvdel av gaarden, som hans stedfar GUlbrand Hansen hittil hadde brukt, idet denne halvdel blev ham overdrat ved skjøte fra stedfaren høsten 1805 for en kjøpesum av 300 rd. | Halvorsen, Ole (I9734)
|
| 4189 | I 1826 overtok Anders en halvpart av gården for 225 spd. Han makeskiftet denne part til stefaren (Peder Pedersen) og fikk igjen Støa av Hem. Peder Pedersen ble derved eier av hele Vassenga. De rettigheter Lars Andersen fikk i 1807 i frukthagen og adgangen til skogen, falt bort i 1830. I stedet fikk Peder et stykke jord av Østby. I 1836 fikk Kristen Olsen Østby rett til transport av skogsvirke over Vassenga sommer og vinter. Ved skiftet etter Inger i 1838 ble gården taksert til 800 spd. Arvesummen ble 906 spd. Vassenga ble solgt for 800 spd. til sønnen Andreas Larsen. Andreas lånte 250 spd. av overformynderiet. Arvesummen etter Andreas ble 507 spd. i 1843. Søsteren arvet likt med sine brødre. Broren Anders overtok Vassenga i 1842 for 900 spd. og solgte den igjen s.å. for 1100 spd. til Fredrik Olsen Holt. | Larsen, Andreas (I5200)
|
| 4190 | I 1826 overtok Anders en halvpart av gården for 225 spd. Han makeskiftet denne part til stefaren (Peder Pedersen) og fikk igjen Støa av Hem. Peder Pedersen ble derved eier av hele Vassenga. De rettigheter Lars Andersen fikk i 1807 i frukthagen og adgangen til skogen, falt bort i 1830. I stedet fikk Peder et stykke jord av Østby. I 1836 fikk Kristen Olsen Østby rett til transport av skogsvirke over Vassenga sommer og vinter. Ved skiftet etter Inger i 1838 ble gården taksert til 800 spd. Arvesummen ble 906 spd. Vassenga ble solgt for 800 spd. til sønnen Andreas Larsen. | Larsen, Andreas (I5173)
|
| 4191 | I 1826 overtok Anders en halvpart av gården for 225 spd. Han makeskiftet denne part til stefaren (Peder Pedersen) og fikk igjen Støa av Hem. Peder Pedersen ble derved eier av hele Vassenga. De rettigheter Lars Andersen fikk i 1807 i frukthagen og adgangen til skogen, falt bort i 1830. I stedet fikk Peder et stykke jord av Østby. I 1836 fikk Kristen Olsen Østby rett til transport av skogsvirke over Vassenga sommer og vinter. Ved skiftet etter Inger i 1838 ble gården taksert til 800 spd. Arvesummen ble 906 spd. Vassenga ble solgt for 800 spd. til sønnen Andreas Larsen. | Pedersen, Peder (I5203)
|
| 4192 | I 1869 var Jens forpakter på Klever i Sande. Etter at han flyttet fra Støa var han smed og kalte seg for Jens Berg | Knutsen, Jens (I5254)
|
| 4193 | I 1904 overdrog Arnt Hansen bruket til sønnen Ingvald Marti nius for kr. 800,- mot føderåd. Da han kort tid etter reist e til Usa, overtok broren Hans. I 1943 solgte Hans Lunderby til søstera Kristiane for kr. 4 .000,- mot føderåd | Arntsen, Hans (I1657)
|
| 4194 | I 1912 bodde Brynhild hos broren Thorbjørn i Brogata 19, Kristiania. Hun gikk da på lærerskolen, og oppholdt seg "kun midlertidig i byen". «u» TORI SKOLE:«/u» Tori skole ble bygd på jord, ca. 15 mål, innkjøpt fra Oppigam Tori i 1864. Denne skolen ble også ombygget omkring århundreskiftet 1899/1900. Her ble skolelokalene bygget i annen etasje og lærererleiligheten var i 1. etasje. Tori skole ble solgt ti l Kristian Kogstad. De nevnte skoler ble alle nedlagt i 1958, da sentralskolen pa Ask ble tatt i bruk. Sigvart Stokstad fra Stokstad i Tomter f. 1847, ble ansatt ved Tori skole i 1887 og ble klokker ved Heni kirke i 1908. Han sluttet som lærer i 1918 og som klokker i 1919. Hun flyttet med ungene fra Hvaler til Drammen ca 1935/36. | Larsen, Brynhild Rina (I15)
|
| 4195 | I 1916 solgte Ole gården og Damskogen av Øvre Åkerholt til Hans Velde fra Ryfylke for kr. 65 500,- og flyttet til Styrmo i Lardal. I 1923 kjøpte han Albums gate 5 i Drammen og bodde avvekslende der og hos sønnene Kjell og Sverre på Styrmo i Lardal. I 1938 kjøpte han villa Solhaug på Barkåker og der døde han i 1941. Ole var medlem av herredstyret, skolestyret og fattigstyret. Han ble også kalt trelasthandler. | Martinsen, Ole (I4982)
|
| 4196 | I andet og 3dje led beslægtet, og hadde derfor kongelig bevilgning | Familie F3521
|
| 4197 | I flg. kirkeboken: "Døde fattig på Gramsborg" (Poppegården) | Popp, Hartvig Fredrik (I7148)
|
| 4198 | I FT. 1921 boede Laurits hos sine forældre Julius og Juliane i Istedgade 115 2, sal th. og FT. 1925 boede han der med sin ældste datter Yvonne. | Jacobsen, Laurits Markus Cudrio (I14069)
|
| 4199 | I FT1923 står oppgitt på bosted: - Bredgt 21. Nordre Langø | Pedersen, Bernhard Karelius (I11077)
|
| 4200 | I følge kirkeboka er Olga født 18. september, men dette stemmer ikke med gravstenen. Familien feiret hennes fødselsdag 19. september. | Sætrang, Olga Carlsdatter (I10015)
|