Vår familiehistorie
fra inn- og utland
Notater
Treff 4,401 til 4,450 av 8,114
Warning: Undefined variable $notesearch in /customers/0/c/8/lofsdal.net/httpd.www/browsenotes.php on line 98 Warning: Undefined variable $curpage in /customers/0/c/8/lofsdal.net/httpd.www/globallib.php on line 567 Warning: Undefined array key "firstpage" in /customers/0/c/8/lofsdal.net/httpd.www/globallib.php on line 571 Warning: Undefined variable $pagenav in /customers/0/c/8/lofsdal.net/httpd.www/globallib.php on line 579 Warning: Undefined array key "lastpage" in /customers/0/c/8/lofsdal.net/httpd.www/globallib.php on line 573| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 4401 | Jordfestet samme dag. Enkemand, Smaabruker | Olsen, Ole Magnus (I3521)
|
| 4402 | Jordfestet samme dag. Meldt skifteretten 29/10-1896 | Olsdatter, Hulda Jørgine (I2721)
|
| 4403 | Jordfestet11/9-1909 Gravlagt på Rakeie Gravplass? | Hansdatter, Bertha (I962)
|
| 4404 | Jordfestet: 13/5-1883 | Sørensdatter, Maren (I41)
|
| 4405 | Jordfestet: 13/9-1889 | Kristiansdatter, Anne Dorthea (I987)
|
| 4406 | Jordfestet: 27/11-1910 | Amundsen, Berger (I1523)
|
| 4407 | Jordfæstet 23/12 | Berntsen, Bjarne Emil (I13906)
|
| 4408 | Juel s.131 Halvard Torgersen: Asker | Wettre, Reier Mortensen (I3364)
|
| 4409 | Julie døde på Kristiania Bys Sykehus, Oslo. "Lege hadde vært tilstede under afdødes siste sygdom" Julie døde av "Pneumonia". Dødsfaldet var anmeldt af Vedkommende Skifterett (lensmand). | Johnsen, Julie Caroline Marie (I31)
|
| 4410 | Jørgen drev gården etter farens død. Ved kontrakt av 1743 med sogneprest Engelstrup skulle Jørgen og kone i Rovenes få en "fast og viss bopel" på Rovenes så lenge de levet, uten den minste avgift eller ytelse. De skulle ha fór til 2 kuer, åkerland til to tønner havreåker og en tønn e god såhavre hver vår. Få år senere finner vi Jørgen igjen på Tangen u. Prestegården. I 174'7 ble Jørgen stevnet for "ugudelig og slett oppførsel i ekteskapet". Han hadde traktert Gunhild med hugg og slag. Dommen lød på tukthus i Kristiania så lang tid som myndighetene fant passende. Ved skiftet etter Jørgen i 1950 utgjorde nettoformuen bare 4 rdl. Sogneprest Engelstrup døde i 1756. Året etter ble Rovenes solgt ved auksjon for 629 rdl. til forvalter Hans Plathe. | Jørgensen, Jørgen (I5126)
|
| 4411 | Jørgen døde i Holstein som utkommandert soldat. | Jørgensen, Jørgen (I5130)
|
| 4412 | Jørgen Jørgenssøn Loug på Herstad oppføres i 1670 som eier av Rovenes, som han drev som underbruk til Herstad. Ved folketelling i 1664 kalles han oppsitter og er 48 år. I 1667 har han 'tilforhandlet sig 10 1/2 lpd. mehl udj gaarden Herstad af Henrich Amfredsen, borger og indvaaner i Scheen og Thomas Rafsen vanhaftig paa Menstad i Hierpen Sogn. Anders Stensen og Jens Jensen samtlige fordums borgere udj Scheen.' I 1667 er skylden 2 skp.tg. Sår 15 tøn og træder 5 tøn. avler 60 lass høy, før 12 kuer, 9 ungdyr, 10 sauer og 3 hester. Skog til sagtømmer, noe rydningsland, som besitterne er pålagt å rydde og har humlehage. 'Ejendommen gaar udj Bergsvandet hvor nogen smaa Fisk iblandt bekommes, og er under gaarden en liden bekkesag.' Av et gammelt rettsdokument hos Johannes Herstad i Sverige av ca. 1664 på 53 tettskrevne foliesider ser man at Jørgen og hans brødre Hans Heierstad og Jan Hemb har hatt adskillige sorger. Det gjaldt en demning som noen folk hadde bygd opp ved Eidsfos, slik at vannet sted i Bergevannet med den følge at der oppsto vanskeligheter for de omliggende gårder. Mark og eng ble oversvømmet og ødelagt. For å hjelpe på dette tok de tre brødre seg selv til rette og hugget simpelthen hull på demningen. Dette kunne naturligvis ikke passere. Det ble rettsak, og det hele endte etter mange vidløftigheter, nøye beskrevet på disse 53 foliesider, med en vennlig overenskomst mellom partene. Brødrene måtte betale for sine voldsgjerninger. Motparten fikk gjøre en luke i dammen så en del av vannet kunne renne ut, og gårdene kunne få stelt sine jorder og få ført sin avling i hus. | Herstad, Jørgen Jørgenssøn Loug (I3263)
|
| 4413 | Jørgen lånte 600 spd. av Norges Bank i 1827 og 4881/2 spd. av overformynderiet s. å. Jørgen Holst lot i 1832 Hans Olsen Hafsrød, og senere eier av Torrud sag, få rett til å oppføre en «vann- og innledningsdam» nedenfor Kleivtjern i Hesthammerskogen og ta materialer til denne av furu eller gran. Som vederlag fikk Holst 15 spd. I sine yngre år var Jørgen Holst korporal. Våren 1799 skjøt han en voksen og en halvvoksen bjørn i Eidsfos Verks skog. Panthaveren, svogeren Lars Larsen Gjessing, forlangte auksjon over bruket. Jørgens bror, Peder Nilsen Holst, fikk tilslaget for 1234 spd. (skjøte 1834). Han skjøtet bruket to dager senere for 1237 spd. til fetteren Hans Jørgen Holst. | Holst, Jørgen Daniel Nilsen (I3528)
|
| 4414 | Jørgen var en meget populær mann i bygden; han var ikke lite musikalsk begavet, og gården var i hans tid et gjestfritt sted. | Christiansen, Jørgen (I6615)
|
| 4415 | Jørgen var enkemann da han giftet seg med Marthe «b»Forlovere: «/b»Svend Cederqvist og Nicholai Bech | Familie F3178
|
| 4416 | Kan det være Anders Andersen BK 293? | Andersen, Anders (I705)
|
| 4417 | Kan det være denne? https://familysearch.org/pal:/MM9.1.1/N7B8-DH6 mulig dåp: Kildeinformasjon: Telemark fylke, Brevik, Ministerialbok nr. 2 (1720-1764), Fødte og døpte 1751, side 35a. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7864&idx_id=7864&uid=ny&idx_side=-46 | Gullichsen, Anders (I10976)
|
| 4418 | Kan det være henne? http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f00301&variabel=0&postnr=173565&fulle=true&spraak=n | Jensen, Marie Johanne (I4966)
|
| 4419 | Karen Frisis bar barnet in presentia Maren Messis. | Juel, Birgitte Hansdatter (I3127)
|
| 4420 | Karine Nilsdtr pantsatte 18 1/3 lispund i Herstad til sin niese Else Lauritsdatter og hennes mann Jørgen Low. I regestet etter det utrykte diplomet står det at de 18 1/3 lispund var hennes "fri og frelse odel til fuldt brugeligt pant". Da Else og Jørgen også skaffer seg parter i Herstad fra andre tanter, var det ant. også odelsgods til Elses mor. Gjert Jansen fra Haarlem i Holland sitter med de 18 1/3 lispund i Herstad frem til 1623. Han var bosatt i Skien fra 1586 og var først skipper på frakt til Langesundsfjorden, ble Skiens største trelasteksportør 1604-1609 og var da samtidig rådmann i Skien. | Nilsdatter, Karine (I3309)
|
| 4421 | Kausjonister: Engebret Lehne og Cornelius K. Bønsnes | Familie F3451
|
| 4422 | KB Eidskog: Faddere: ???, Anne Dal Skogen, Hans Sandmoen, Ole Vestfjeld ?? | Arnesen, Berger (I146)
|
| 4423 | KB M12 Elverum uleselig | Familie F3235
|
| 4424 | Kilde: Eidskog Bygdebok b. 1, s. 506: Botve Larsens familie må ha slått seg ned i Havsjømoen ca . 1690. Dattera Kari er døpt Havsjømoen i 1693. I 1721 fikk han bygdeseddel for 3 år av eieren Hans Anderse n Bliksrud. Botve ble tilkjent 6 riksdaler i erstatning for skadene und er "Den store nordiske krig " hvor de hadde vært evakuert f ra Havsjømoen 2 ganger. Mari Mortensdatter kan være søster til de finske Mortenson- folka i Ovlien. En arveskikk som var vanlig blant finner va r at den yngste sønnen skulle fortsette etter foreldrene. D enne skikken ser ut til å holde seg ganske lenge i Havsjømo en. | Familie F54
|
| 4425 | Kilde: Solveig Gurine Olsen - brev fra USA juli 2002: Gurine døde ca. 2 uker etter sin mann. | Nielsdatter, Gurine (I53)
|
| 4426 | Kirkebok for begravelsen sier 70 år ved dødsfall | Andersen, Anders (I807)
|
| 4427 | Kirkebok for konf. sier født på Grue. | Guneriusdatter, Kaja (I89)
|
| 4428 | Kirkeboken sier 80 år ved begravelsen | Locke, Johan Nicolai (I12229)
|
| 4429 | Kirkeboken sier begravet 4/2, men det må være feil | Gulbrandsdatter, Dorthe (I2137)
|
| 4430 | Kirkeboken sier født 1. Oct 1781, etter begravelsen | Hansen Soikkainen Masterud, Ole (I18024)
|
| 4431 | Kirsti døde 14 dg. gml. | Gulbrandsdatter, Kirsti (I2042)
|
| 4432 | Kjell Borgen var Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i mang år. Han var både kommunal- og samferdselsminister. Han var også Fylkesmann i Hedmark. Hans minneord ble publisert i 1996 i Stortinget, Oslo. Presidenten: Ærede medrepresentanter! Tidligere stortingsrepresentant, statsråd og fylkesmann Kjell Borgen er død, bare 57 år gammel. Med ham har landet og Arbeiderpartiet mistet en ruvende politisk kraft. Kjell Borgen hadde en posisjon som det ikke er mange politikere forunt å ha. Det skyldes både hans åpne og vinnende vesen og hans praktiske innsats for å finne løsninger. For Kjell var ingen sak for liten, og ingen var for stor. Han betraktet seg som en folkets tjener. Det var han da også. Kjell Borgen var stortingsrepresentant for Hedmark fylke fra 1977 til 1993. I Gro Harlem Brundtlands regjering fra 1986 til 1989 ble han først utnevnt til samferdselsminister og deretter til kommunal- og arbeidsminister. Ved regjeringsskiftet i november 1990 ble han på nytt kommunalminister. Det siste året som heltidspolitiker var han Arbeiderpartiets parlamentariske leder i Stortinget. Også den oppgaven løste Kjell på en troverdig og tillitskapende måte. Hans kunnskaper om samfunnet og hvordan det virker, var store. Han hadde ingen statsvitenskapelig tilnærming. Grundig observasjon av folks dagligliv og hverdag var basis for hans kunnskaper. Han snakket med mennesker og forstod deres problemer. Med sitt samfunnsengasjement, sin store arbeidskraft og sitt smittende humør fikk han venner i alle politiske kretser. Han var raus med godord, også om sine politiske motstandere, når han syntes det var fortjent, men hardtslående, med politisk tyngde, når det var nødvendig. For denne kombinasjon av romslighet og kampånd nøt han stor respekt. Kjell Borgen ble tidlig politisk engasjert. At han var utdannet lærer og virket som lærer og rektor i noen år, ble sjelden nevnt. For oss var han først og fremst politikeren: formann i Sør-Østerdal distriktslag av AUF, leder av Rendalen Arbeiderparti og Hedmark Arbeiderparti, ordfører i Rendalen, medlem av fylkestinget i Hedmark og medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre. I 1977 var han klar for Stortinget. Kjell var en aktiv forkjemper i det nordiske samarbeidet. Han ønsket å bidra til at de nordiske landene skulle utvikle seg til én samarbeidsregion med siktemål også utover Norden. Da Kjell i 1993 bestemte seg for å slutte på Stortinget, var det fordi han lengtet tilbake til Hedmark, til familien og venner, til Rendalens fjell og vidder. Han søkte og ble utnevnt til fylkesmann i Hedmark. Like fram til sin død gav han all sin arbeidskraft til hjemfylket. Kjell Borgen vokste opp i et samfunn der ordet hadde et konkret innhold. I alt sitt virke hadde han som mål å ta vare på og videreutvikle et solidarisk velferdssamfunn. Det var et samfunn preget av full sysselsetting og sosial trygghet og der ingen er mer verdt enn andre. Han fremholdt at vi alle har en forpliktelse til å gjøre vårt beste der vi befinner oss. Kjell var en glad politiker, smilet lå alltid på lur. Han var en typisk all-round-politiker og ekspert på å tenne partifeller til innsats. Når han selv trengte inspirasjon eller hjelp til å fylle opp , drog han ut i naturen. Han hadde alltid mange jern i ilden. Men ingen dag var så travel at han ikke hadde tid til å snakke med sin mor på telefonen. Kjell Borgen betydde mye for Stortinget, for Regjeringen, for partiet, for sine venner og for sine velgere. Handlekraft og rettskaffenhet vil bli stående som hans varemerke. Det var aldri i hans stil å vike tilbake for vanskelige og tunge saker. Det er nok å nevne hans innsats for ny hovedflyplass og for OL på Lillehammer. Noen setter merker etter seg i samfunnet for det de får til gjennom en mangeårig og engasjert innsats. Andre blir husket fordi de personlig betydde så mye for andre. Kjell vil bli husket for begge deler. | Borgen, Kjell (I10930)
|
| 4433 | Kjøpte av sin bror, Rasmus Andersen Juel, dennes halvpart av Eik ved skjøte datert 10 mars 1780, tinglyst 12 juli 1780. 13 mars 1780 kjøpte han Lille Rønnehoved skog for tilsammen 1700 rdl. | Juel, Reier Andersen (I3095)
|
| 4434 | Kjøpte Haugestad i 1763 etter konens stefar Johannes Jahnsen Haugestad. I en takst i 1764 får svi disse opplysninger om gården. En gammel mønsåsstue hadde skorstein og 3 par vinduer, to i øst og ett i sør, 2 dører, den ene vendte til svala og den andre til kjøkkenet. Stua var tekt med 800 s gamle takstein. Takst 7 rdl. Den vestre bygning besto av bryggerhus med en gansk e , udugelig skorstein. Bygningen hadde også et lite kammers med 2 udugelige vinduer.Ovenpå var det et kammers og en gammel ram. I kammerset var det 3 dårllge vinduer; to vendte ut mot vest og ett mot nord. Muren og himlingen var også dårlig. I rammen fantes 2 dårlige vinduer, ett mot sør og ett mot nord. Hele bygningen ble taksert til 30 rdl. Stolpebua, som var i brukbar stand, sto på den østre kant i gården. Den var kledd med bord og tekt med teglstein. På den vestre side i gården sto en gammel melkebu og på den søndre ende var det innrettet en hestestall med loft over og tegltekt. Denne bygning var så dårlig at den ikke sto til å repareres. Takst 6 rdl. Uthusene besto av en låve med to lader, tre skuddslader og en hestestall, samt et fjøs på den søndre side. Av denne bygning kunne bare låven og ladene repareres. Taket var tegltekt. Skuddsladene, stallen og fjøset ble taksert til 7 rdl. På den øst re side av fjøset sto et gammelt saue- og svinehus. Takst 3 ort. Mellom stolpebua og sauehuset sto et brukbart vedskjul. I sørøst for låve- og ladebygningen sto en kjølne eller tørkehus, hvis mønsås var forråtnet, karmene og taket udugelig, men veggene brukelige. Vestenfor framhuset fantes en smie, taksert til 2 rdl. Ved stolpebua og smia fantes to brønner "til gårdens brukende vann, som tilforn av tømmer var satt opp og i, nå aldeles forfalne". Gjerdene var i 1764 for det meste satt istand av den nye eier. Ved hans ankomst .til gården fantes ingen flere dugelige enn det om stykket som lå mellom Kolstad og Haugestad. Åker- og englandet var i måtelig stand, "formedelst dets slette bruk i mange år". Skogen til gården var for det meste uthogd.Det fantes bare tilbake litt til reparasjoner. "Skal nye hus bygges måtte det nødvendige tømmer kjøpes fra fremmede i skoger." I 1768 rømte jenten Live Pedersdatter fra sin tjeneste på Haugestad. Som grunn oppga hun at hun hadde fått pryl av lensmannen, men rettet det senere til at det var noen ørefiker hun hadde fått. Live hadde forsømt å se etter en gås som lå på rede . Hun klaget ikke på maten. Ifølge forordningen av 1754 ble Live dømt til å betale 1/2 års lønn. Herav skulle husbonden ha det halve og greven resten. Dessuten skulle Live settes i gapestokken eller halsjernet på kirkebakken ved Hof kirke noen tim er «neste prekendag». Bygdevekteren skulle ordne med dette, og derfor skulle Live betale ham 24 sk. for hans «møye». Live ble pålagt å forføye seg til Hof prestegjeld for der igjen å ta tjeneste. To andre jenter hadde også tatt tjeneste hos lensma nnen, men de angret seg og leverte pengene tilbake. De ble straffet på samme måte. I 1772 ble lensmannen stevnet for gjeld og for ulovlig brennevinssalg. Han fikk det skussmål at han var en uvillig betaler. I 1774 hører vi at han var hovedkirkeverge og var sen med å avlegge regnskap. Hanssen eide også Lian i noen år. Hem eide han i tiden 1780-93. I 1783 fredlyste han vannene under Haugestad og Hem for ulovlig fiske. Plassen Tveiten under Søndre Vike kjøpte han i 1789 for 100 rdl. Tveiten fulgte deretter Haugestad til 1836. I 1793 solgte Hanssen gården til sønnen Wilhelm Christoffer for 2 000 rdl. Det fulgte med bl. a. fem jern kakkelovner. Hanssen flyttet til Søndre Fogstad. Ved skiftet etter Marte på Fogstad i 1810 utgjorde nettoformuen 5 1111/2 rdl., som for de t meste besto i utestående fordringer . Etter Hans ble arvesummen 36931/2 rdl. i 1812. Pengene hadde nå tapt meget i verdi. | Hanssen, Hans (I3145)
|
| 4435 | Kjøpte Øvre Knive av sin svigerfar Fredrik Christian Mow Blichfeldt i 1960. | Ramnæs, Arne Kristian (I2895)
|
| 4436 | Kjørekarl | Wilhelmsen, Olaf Christian (I5165)
|
| 4437 | Knut Nikolai Blickfeldt Født 13/12 1797 av foreldre Petter Blickfeldt og Wivicha Borchmand. Faren var tollinspektør i Kristiansund. Knut Nikolai begynte på kontor som 16-åring. I 1820 kom han til Tromsø og begynte på kontoret til kjøpmann P Ebeltoft. Fru Ebeltoft var søster til mora. Ebeltoft var et av de to-tre ledende handelshus i Tromsø. Han tok handelsutdannelse i denne tiden. I 1825 tok han borgerskap og startet som kjøpmann. Han nemnes som fiskeeksportør allerede samme året. I 1826 var han den største eksportøren med til sammen 12 000 våg tørrfisk og 250 tønner tran. Varene ble sendt til Hamburg, Plymouth, Bilbao og st Petersburg. I 1827 kjøpte han sluppen Claus og i 1828 fikk han målebrev på storgt 110. Der bygde han en flott gård. Etter hans død, overtok kjøpmann J C Berg huset, som ble leid ut til bispegår da Tromsø fikk biskop 1834. Knut Nikolai døde ved drukning 9/6 1830 | Blichfeldt, Knud Nicolay (I15905)
|
| 4438 | Kom til Teigen, Ramnes. | Halvorsen, Augrim (I3305)
|
| 4439 | Kommunal telling 1918 sier født 15.08.1859 mens 1900-telling sier født 1849 | Pedersen, Emilie (I13507)
|
| 4440 | Kopi av et dokument funnet på Drammen Museum av Ragnar Blichfeldt: (Transkripsjon av dokumentet) Det Blichfeldske Slægtsregister har sin oprindelse fra: 1. Otto Blichfeld, som av Nation Tydsker, oprunden i Westphalen. Kom til Danmark, da Danmarks Konge Christiern den 3die havde udvalgt sig en Tydsk Prindsesse til Gemalinde. [Kongen gift foråret 1525.] Denne (Otto Bl.) var i Danmark den dueligste Fors tander for det kongelige Vaabenkammer. Thi var Blichfeld en udmerket Vaa- benmester, indrettede og pryde de det Kongelige Vaabenkammer saaledes: at Athenen sparsommere roste sig af sin Philo og eller Tarent a;f sin Archilas, end Kjøbenhavn af denn e sin duelige Vaa- benkammerforstander. Denne Blichfeld i Danmark den lste med dette Tilnavn, avlede 1 eneste søn: 2. Magister Christiern Blichfeld. Engang første Præst for Aarhus me- nighederne den Hellige Jomfrues Tempel. Han døde år 1596. Denne 2de gange Enkemand 3 Gange Ægtemage avlede B ørn med huer enkel Hustrue, men 4 sønner: 1. Magister Olavius Blichfeld. Proffessor i Medisin ved Rostocks Academie, døde ugift. 2. Mag. Otto Blichfeld, Rector i Wiborg, d. ugift. 3. Magister Henrich Blichfeld. Præst Thirups menighed i Aarhus stift. 4. Mag. Petter Blichfeld, præst til Wærrum, var præst i 32 aar prost i 31 aar og d. 5.4.1649. | Blichfeld, Otto (I6294)
|
| 4441 | Kopi fra boka "Slekten Blichfeldt" s. 16: Slektens tidligere kjente stamfar. Om ham vet man følgende (sitat fra T. Baumgartens bok av 1912 s. 5): Han ble født i København omkr. 1530-40, men hans foreldres herkomst, navn og stilling kjennes ikke. Han skal først ha vært rektor i Ystad. I året 1564 ble han kapellan ved Vor Frue Kirke i København og antakelig slottsprest til Christiansborg Slot tskirke hos kong Friederich 2. Den 6. juli 1566 tok han magistergraden i København under mag. Hans Mogensens dekanat. Samme eller følgende år ble han sogne- prest ved Vor Frue Kirke i Aarhus og senere også kannik ved Domkir- ken og prost i Ning he rred, i hvilken stilling han døde 23.4.1596. Hans første hustru, Eva Nielsdatter, var datter av den første prest ved Vor Frue Kirke i Aarhus etter reformasjonen; kannik Niels Ja- cobsen. Hun døde i året 1579 og kort tid etter giftet han seg igjen med Cecilie Lauridsdatter Fogh, datter av Lau rids Fogh, borgermester i Aarhus. Magister og prost Christen Ottesen Blichfeld ble far til 8 barn. Kopi fra boken "Familien Blichfeldt" utgitt i Danmark 1911: OM Slægtens Stamfader Christen Ottesen Blichfeld vides kun lidet. Han blev født i København o. Aar 1540, men hans Forældres Herkomst, Navn og Stand kendes ikke. Han skal først have været Rektor iYstad. I Aaret 1564 blev han Kapellan ved Vor Frue Kirke i København og maaske Slotspr'æst ,til Christiansborg Slotskirke. Den 6.Juli 1566 tog han Magistergraden i København under Mag. Hans Mogensens Dekanat. Samme eller følgende Aar blev han Sognepræst ved Vor Frue Kirke i Aarhus' og senere tillige Kannik ved Domkirken og Provst i Ning Herred, i hvilken Stilling han døde d. 23. April 15961). Hans første Hustru Eva Nielsdatter var Datter af den første Præst ved Vor Frue Kirke i Aarhus efter Reformationen og Kannik Niels Jacobsen. Hun døde i Aaret 1579, og kort Tid efter giftede han sig med Cecilie Lauridsdatter Fogh2),' der efter hans Død ægtede Hans Hansen Zeuthen, Kapellan ved Vor Frue Kirke i Aarhus og Hospitalspræst. 'Magister Blichfeld blev Fader til otte Børn, af hvilke to 'vistnok døde unge. En af hans Sønner, nedennævnte Magister Henrik Christensen Blichfeld, blev Stamfader til en betydelig Efterslægt, i hvis Eje er bevaret en gammel Bog med Optegnelser om FamilienS). Af Hensyn til disse Familieoptegnelser, der her skal meddeles, men ogsaa af typografiske Gru!lde for en lettere Oversigt, nævnes Stamfaderens Børn og deres Descendenter herefter, uden at deres Rækkefølge efter Fødselsaaret altid er fulgt. Angaaende Familienavnet bemærkes, at Præsten Hans Frederik Blichfeldt i Mørke (t 1885), der har beskæftiget sig med Familiens Genealogi, skal have været af den Anskuelse, at dets oprindelige Skrivemaade: Blichfeld, først efter at Magister Henrik i Aarhus havde føjet et t dertil ændredes, og det efterhaanden blev almindeligt at skrive det BIichfeldt1). Da denne Formodning imidlertid maa betragtes som uholdbar, er i det følgende bibeholdt den oprindelige Form, naar det ikke netop kan paavises, at den paagældende Person har skrevet eller skriver sig Blichfeldt. «i» l) Rørdam : Kbhvn.s Universitets Hist. II. S. 744.«/i» «i»2) Datter af Laurids Fog, Borgmester i Aarhus, t 28/.1579. 3) Denne lille Bog, der omfatter 51 Blade, tilhører nu Hr. Bankdirektør Frederik Blichfeldt i Silkeborg, hvis Fader Købmand Lauritz Blichfeldt i Aaret 1871 udgaven Stamtavle over Familien.«/i» | Blichfeld, Christen Ottesen (I6295)
|
| 4442 | Kremert i Drammen | Hansen, Emma Johanne (I8546)
|
| 4443 | Kristens og broren Ingebrets koner var søstre | Familie F186
|
| 4444 | Kristens og broren Ingebrets koner var søstre | Familie F189
|
| 4445 | Kristian Daniel ble født utenfor ekteskap. | Didriksen, Kristian Daniel (I13583)
|
| 4446 | Kristian reiste til Usa sammen med broren Trond | Larsen, Kristian (I1856)
|
| 4447 | Kåre druknet i Glomma sammen med broren Sjønne. | Eriksen, Kåre (I2645)
|
| 4448 | Källor/Ref:. -- HF SVAR nr 52236 16 Habo AI:22, 1881-1891, film 8, P:243 Härhult. -- HF SVAR nr 28605 06 Bankeryd AI:15, 1891-1897, film 6, P:166 Sjövik. -- HF SVAR nr S02846 15 Södra Wing AI:11, 1880-1899, film 3, P:596 Södra Wing. -- HF SVAR nr 51228 15 Örby AI:18, 1882-1894, film 4, P:87 Hultaqvarn. Oforskat: Tidigare Gift i Stockholm [Sverre, Leif Larsson]. Enligt Sverre och Leif så skall Gustaf ha varit gift tidigare i Stockholm innan han flyttade till Norge. I HF är födelsedatumet 1888-03-24. Enligt släkten 1888-03-25. Jordfästningen: Förre textilarbetaren Gustaf Paul Larsson jordfästes på fredagen i kapellet på Matteus kyrkogård i Norrköping. En vacker blomstergärd, med band i bland annat norska och amerikanska färger, omgav kistan när de sörjande inträdde i kapellet under orgelmusik. Pastor Ingvar Nilsson sjöng som inledning till akten "Jag har hört om en stad ovan molnen" av Lithell. Pastor Lennart Magnusson höll en betraktelse och förrättade jordfästningen. Efter ännu en sång, "Evighetens morgon" av A. Schyrman bars kistan under orgelmusik ut till graven, där kransar nedlades från bland andra Sionförsamlingen, Bönering 9, grannarna och Royal Trust Company Staff Association, Kanada. Efteråt samlades deltagarna till en minnesstund i Sionkyrkan. | Larsson, Gustaf Paul (I2764)
|
| 4449 | Lakune i kirkeboka i de siste krigsårene 1942-1945 | Familie F2445
|
| 4450 | Lardal II s.627 | Ambrosdatter, Ellen Larine (I3058)
|