Vår familiehistorie
fra inn- og utland
Notater
Treff 2,051 til 2,100 av 8,114
Warning: Undefined variable $notesearch in /customers/0/c/8/lofsdal.net/httpd.www/browsenotes.php on line 98 Warning: Undefined variable $curpage in /customers/0/c/8/lofsdal.net/httpd.www/globallib.php on line 567 Warning: Undefined array key "firstpage" in /customers/0/c/8/lofsdal.net/httpd.www/globallib.php on line 571 Warning: Undefined variable $pagenav in /customers/0/c/8/lofsdal.net/httpd.www/globallib.php on line 579 Warning: Undefined array key "lastpage" in /customers/0/c/8/lofsdal.net/httpd.www/globallib.php on line 573# | Notater | Linket til |
---|---|---|
2051 | Bor på Søndre Engelstad. Ingen barn | Guttormsdatter, Elen (I3320)
|
2052 | Borger var enkemann da han giftet seg i 1861 med Kruistine Marie «b»Forlovere:«/b» Niels Hougerud og Christoffer Nilsen | Familie F2834
|
2053 | Borgny (Kristines datter) vokste opp hos Aurora og Karl Andersen | Skillinghaug, Aurora (I98)
|
2054 | Bosatt på Granly i Hof, Vestfold | Engebretsdatter, Maren Margrethe (I5581)
|
2055 | Bosatt Stangneshaget/Rasterbakken u/Stangnes og Persheime t u/Grasmo | Persen, Berger (I1983)
|
2056 | Botne Bygdebok s. I 1852 kjøpte Ole en part av Nordre Føske for 300 spd. av MathiasVemundsen Rød, som hadde kjøpt denne parten i 1823. Den ble lagt til Søndre Føske.I 1871 solgte Ole bruket til sønnen Edvard for 1200 spd. og opphold. | Eriksen, Ole (I5427)
|
2057 | Botne Bygdebok s. 163+164: I 1834 solgte Mathias halve gården til sønnen Anders. Den andre halvparten kjøpte han av moren i 1845 + opphold. | Olsen, Mathias (I455)
|
2058 | Botne Bygdebok s. 163+164: I 1834 solgte Mathias halve gården til sønnen Anders. Den andre halvparten kjøpte han av moren i 1845 + opphold. | Larsdatter, Mari (I462)
|
2059 | Botne Bygdebok s. 163+164: I 1834 solgte Mathias halve gården til sønnen Anders. Den andre halvparten kjøpte han av moren i 1845 + opphold. | Mathiassen, Anders (I464)
|
2060 | Botne Bygdebok s. 163: I 1761 var Ole utkommandert til Holstein. Moren bodde på Nordre Greåker. Ole og barna solgte gården i 1809 til sønnen og broren Math ias Olsen. Ole fikk opphold. | Kristoffersen, Ole (I443)
|
2061 | Botne Bygdebok s. 164: I januar 1923 brant uthuset. Nytt moderne hus ble straks by gd opp igjen. Anders var medlem av forstanderskapet i Botne Sparebank fr a 1932 til sin død i 1950. Han var dessuten en tid varamann til styret i banken. | Mathiassen, Anders (I475)
|
2062 | Botne Bygdebok s. 177: Ole er utførlig omtalt i Holmestrandiana 1 s. 555+556. Før han flyttet til Rød var han en kort tid eier av Skjeggestad. Ole solgte parten av Føske i 1850 for 400 spd. Enken solgte bruket på Rød i 1875 for 2550 spd. til Hans Kristian Nilsen. | Bentsen, Ole (I5326)
|
2063 | Botne Bygdebok s. 184: Kristoffer kjøpte Korsgården av Johannes Pedersen i 1821 for 500 spd. Johannes kjøpte Kristoffers eiendom på Lur i Våle. Kristoffer solgte Korsgården i 1825 til Abraham Olsen for 1080 spd. og bodde senere på Holtung i Fon. | Sørensen, Kristoffer (I5420)
|
2064 | Botne Bygdebok s. 185: Korsgården var formann i Botne Ungdomslag i 1920, 1925, 192 6 og 1929. Han var medlem av styret i Vestfold Ungdomsfylking i fler e år, formann og nestformann i Botne Historielag, m.v. | Olsen, Olaf (I419)
|
2065 | Botne Bygdebok s. 188/189: Jens lånte 70 rdl. av Peder Kaupang i 1761. I 1788 solgte Jens gården til sønnen Johannes for 390 rdl. og føderåd. | Halvorsen, Jens (I5361)
|
2066 | Botne Bygdebok s. 189: Johan ble funnet 2 måneder (8 april 1869) etter at han druknet i Drammenselva. | Olsen, Johan (I5428)
|
2067 | Botne Bygdebok s. 189: Ved skiftet etter Kirsti i 1829 utgjorde nettoformuen 1136 spd. Bruket ble taksert til 900 spd., og en liten part, Borgeteigen under Borge i Våle, til 150 spd. Johannes solgte bruket i 1831 til svigersønnen Ole Eriksen for 750 spd. og opphold. | Jensen, Johannes (I5416)
|
2068 | Botne Bygdebok s. 235/236: Lars Johans foreldre og besteforeldre (se Vestre Kaldåker) var meget velstående. Lars Johan arvet først Lørdal i Hof, senere farsgården Åkerholt. På Søndre Løvall var det også velstand, men Lars Johan klarte ikke å holde hus med sine verdier. Han flyttet til denne lille parten av LøvalI, bodde senere noen år på Bakke og var deretter en tid husmann på Grefsrød. Etter hustruens død flyttet han til "Ristestua" i Botne. Parten av Søndre Løvall ble en tid forpaktet av sønnen Johan Kristian Larsen. | Holst, Lars Johan Christoffersen (I4962)
|
2069 | Botne Bygdebok s. 263: I 1916 kjøpte han også b.nr. 7, Bergskogen av Nordre Berg , for kr. 5.500. Lars Berg ble utdannet til gårdbruker ve d Fossnes og Kalnes landbruksskoler. Deretter var han kontr ollassistent i Botne, Hof og Lardal. Han har vært medlem a v fattigstyre t 1915-30, derav 8 år som formann, medlem a v herredstyret 1926-28 og 1932-34.1 Botne Sparebank var ha n revisor 1925-26. For Akershus Brandassuranceforening ha r han vært distriktsbestyrer siden 1919. I 1914 ble Berg me dlem av den komiteen som skull e komme med planer for elekt risitetsforsyningen i Botne, senere ble han medlem av styre t for elektrisitetsverket og var formann 1927-30. I 1927-3 2 drev Berg som trelasthandler sammen med Aksel N. H jelmtv edt, Gullhaug. Foruten store uthogstrettigh eter i Botne o g nærliggende distrikter drev de i stor stil i Numedal og p å Øvre Eiker. I 1924 solgte Berg gården for kr. 48;000 til svogeren Krist ian Korsgården. | Olsson, Lars (I436)
|
2070 | Botne Bygdebok s. 263: Maries søster Mari var g.m. Lars Olsens bror Mathias Olsen , Nordre Kvån. | Olsen, Lars (I430)
|
2071 | Botne Bygdebok s. 263: Maries søster Mari var g.m. Lars Olsens bror Mathias Olsen , Nordre Kvån. | Larsdatter, Mari (I431)
|
2072 | Botne Bygdebok s. 263: Ole Kristian ble valgt til medlem av direksjonen i Botne Sparebank i 1875 og var viseformann 1888-1892 og 1898-1908. Han var en ivrig jeger i sine yngre år og sportsfisker ti l det siste. I 1899 var han så uheldig å miste det meste av høyre hånd i hakkelsmaskinen. | Larsen, Ole Kristian (I428)
|
2073 | Botne Bygdebok s. 264: Etter Kristians død har hustru Sigrids bror Lars Berg hjulp et til med gårdsbruket. | Olsen, Kristian (I418)
|
2074 | Botne Bygdebok s. 287: Peder kjøpte Søndre Bringåker for 1775 spd. i 1874 av Hans Larsen. Han hadde fra 1860-årene bodd på bruk 4A som han arvet. De 2 bruk har etter 1874 vært drevet under ett. | Larsen, Peder (I4978)
|
2075 | Botne Bygdebok s. 302: Standard Oils "frihetsskip" ble i 1945 oppkalt etter "Hawkin Fudske". | Fudske, Håkon (I5478)
|
2076 | Botne bygdebok s. 304 | Andersdatter, Rise (I5178)
|
2077 | Botne Bygdebok s. 355: Alfs mor, Karla Emilie Christiansen f. Tømt, døde på Li i 1928, 80,5 år gammel. Hun ble gravlagt i Drøbak. | Christiansen, Alf (I5445)
|
2078 | Botne Bygdebok s. 363: Arvesummen etter Erik i 1807 ble 305 rdl. Bruket ble taksert til 400 rdl og Breimyrrønningen til 170 rdl. | Olsen, Erik (I5450)
|
2079 | Botne Bygdebok s. 363: Elen arvet bruket iflg. gjensidig testament av 1833. | Johannesdatter, Elen Johanne (I5424)
|
2080 | Botne Bygdebok s. 363: I 1908 ble bruket overtatt av sønnen Anton for kr. 15 000,-. Martin flyttet til Søndre Hegg. | Olsen, Martin (I5432)
|
2081 | Botne Bygdebok s. 363: I 1911 solgte Anton bruket for kr. 25 850,- til J. Tveitan. | Lie, Anton Martinsen (I5472)
|
2082 | Botne Bygdebok s. 363: Mathis skjøt en fullvoksen bjørn i Nedre Li skog vinteren 1821/1822. | Eriksen, Mathis (I5425)
|
2083 | Botne Bygdebok s. 363: Ole var soldat i krigsårene 1807 - 1814. Han holdt seg frisk og sterk helt til det siste. Få måneder for han døde gikk han fra Li til Holmestrand og tilbake igjen samme dag. Han solgte bruket på Nedre Li i 1873 til Martin Olsen for 900 spd. og opphold. | Evensen, Ole (I5459)
|
2084 | Botne Bygdebok s. 470: I 1776 måtte han løse inn grevens og hans sønns odelsrett til bruket. I 1779 solgte Lars bruket til Hans Gulliksen, Nordre Foss for 520 rdl. og flyttet tilbake til Island. Botne Bygdebok s. 851/852: For sine søskens parter betalte Lars 233 rdl. i 1779. I 1786 solgte Lars og Peder på Annen halvdel Island sag til kjøpmann Hans Jørgen Blom i Holmestrand for 250 rdl. Ved skiftet etter Helge i 1793 ble bruket taksert til 600 rdl. Nettoformuen utgjorde 900 rdl. Blant løsøret nevnes 1 høvelbenk, verd 3 ort. Ole solgte bruket s.å. til sønnen Halvor for 600 rdl. og føderåd. | Halvorsen, Lars (I5362)
|
2085 | Botne Bygdebok s. 493: Ved skiftet etter Anne i 1809 utgjorde nettoformuen 209 1/2 rdl. I 1810 solgte Trulsen gården for 6700 rdl. til Lorentz F. Lorentzen i Holmestrand. Lensmannen kjøpte i stedet en part av Solli av sønnen Hans. | Trulsen, Magnus (I3158)
|
2086 | Botne Bygdebok s. 708: De hadde 5 barn | Kronlia, Kristoffer Olsen (I388)
|
2087 | Botne Bygdebok s. 754: Ole Kristoffersen var fosterbarn hos Hans og Ingeborg. Ole foreldre var Ingeborgs søster Anne Kristine, som døde s amme år som barnet ble født. | Jørgensdatter, Ingeborg Marie (I531)
|
2088 | Botne Bygdebok s. 754: Ole Kristoffersen var fosterbarn hos Hans og Ingeborg. Ole foreldre var Ingeborgs søster Anne Kristine, som døde s amme år som barnet ble født. | Auerød, Hans Kristensen (I532)
|
2089 | Botne Bygdebok s. 758/759: I 1804 måtte Preben betale 599 rdl. for den odelsrett Jørgen Hansen hadde til gården. I 1806 kjøpte von Ahnen et bruk på Vestre Teigen i Sande og flyttet dit. (Olai Ovenstad, Militærbiografier 1628-1814, bind I, Oslo 1949, s. 26.) Enken solgte Vestre Kaldåker i 1837 for 750 spd. til sønnen Christian August von Ahnen. Han har etterlatt seg en levnetsbeskrivelse som gjengis her i en modernisert sprakdrakt etter en avskrift av stasjonsmester Kr. von Ahnen, Galleberg: "Fra året l788 har jeg tjent som militær i fedrelandets tjeneste, hvorav de første 5 år i København, og derav i 2 år forrettet garnisonstjeneste; de andre 3 år fått privat informasjon i det militære videnskapskorps under de beste daværende lærere , og samtidig gått på det kongelige danske maler- og bygningsakademi, hvor jeg for flid og duelighet erholdt som hederstegn 2 sølvmedaljer. Da jeg i året 1793 kom til Kristiania hadde jeg den glede av daværende general, nå statsråd von Hegerman n å bli anmodet om å låne ut mine mange tegninger til det norske landkadettakademi for å la kadettene tegne av somme, som så mangen en verdig offiser nå i årene kan bevitne. I 6 år forrettet jeg garnisonstjeneste i Kristiania. Fra året 1800 til 1810, da jeg ble kaptein og kompanisjef, har jeg bestandig blitt anbetrodd å kommandere kompanier, så vel ved de gevorbne som de nasjonale, og derved forflvttet fra et ti l et annet kompani flere ganger, og under de mange kriger landet har hatt i denne tid og troppene har vært ute, såsom i 1801-1807, 1808/1809/1812 og 1814, har jegbestandig vært ansatt ved de marsjerende tropper eller de såkalte feltbataljoner". Slektens norske stamtavle: I. Amtmann Preben von Ahnen til Fossnes, f. 1606, d. 1675 (sønn av Staffen von Ahnen). Gift: l. m. Else Knudsdatter Urne (enke etter Christian von Hadeln). d. 1650. 2.1657 m. Karen Vind (datter av riksråd Iver Vind). f. 1626, d. 1705. Seks bar n (3 og 3): l. Merete Sofie, d. ung. 2. Anne, g. m. J. R. von Buchwaldt. 3. Alexander von Ahnen, major, falt i slaget ved Rønneberga i Skåne 1677. 4. Helvig, g. m. Georg Vilhelm Pogrell til Lammehave. 5. Iver von Ahnen, stiftamtmann. d. 1722 so m siste mann av slekten. 6. Else Cathrine, d. 1694. ektet 1682 Steen Skinckel til Bekkeskov. II. Major Johan Richard von Buchwaldt var av gammel holstensk adel. Da svigerfaren døde arvet han Fossnes og flyttet dit. Døde der 1695, g. m. Anne von Ahnen. Barn: I. Preben, visstnok død ung. 2. Margrethe Sophia. d. 1727. g. ca. 1699 m. III. Hans Nielsen, som tok navnet Wogn. F. ca. 1669. d. 1733. Wogn ble annen gang g. m. Margrethe Maria Jensdatter Qvist. Bodde på Fossnes. Tolv barn (9 og 3). Nr. 2 var IV. Preben Hansen Wogn, f. ca. 1704. d. 1782: gift 1.1724 i Tønsberg med Marthe Larsdatter Hansted, f. 1700. d. 1778. Bodde på Fossnes. Fem barn. Nr. l. Maren Cathrine Prebensdatter Wogn, f. 1724, d. 1806. ektet 1749 V. Christopher Christophersen Brattås. De bodde på Søndre Haugen eller Gurijordet i Arendal sogn. Barn: 1. Anna Sophie, f. 1753.2. Marthe C:hristine, f. 1755.3. Maren Elisabeth. f. 1757. 4. Christopher. f. 1766.5. Preben. f. 1769, tok navnet vo n Ahnen som slektsnavn. Kilder: Danmark, Adel, Aarbog I, København 1884, s. 14 flg. L. Berg, Stokke. s. 516, 522-24. | Christophersen, Preben (I3144)
|
2090 | Botne Bygdebok s. 760: von Ahnen solgte gården i 1842 til Peder Nilsen Holst for, 980 spd., og bodde senere en kort tid på Stufsrød og Dalsroa. Deretter bodde han på forskjellige steder i Sande til han i 1867 kjøpte bruket Dalsrudåsen i Sande. Han var postbud og ført e posten fra Sande til Drammen. Mange opplysninger om slekten von Ahnen er meddelt stasjonsmester Kr. von Ahnen, Galleberg, og cand. jur. Karl Louis von Ahnen Ottesen, Oslo. | von Ahnen, Christian Gustav (I5323)
|
2091 | Botne Bygdebok s. 761: Kalager var medlem av styret i Botne Sparebank fra 1932 til sin død. En tId var han varamann tIl herredstyret. Overformynder var han i mange år. | Kalager, Nils Larsen (I5349)
|
2092 | Botne Bygdebok s. 787: Magnus kjøpte gården for 880 spd. i 1839. I 1841 solgte Magnus 6 furutrær i Berganskogen til kjøpmann C. Backer i Holmestrand for 70 spd. | Halvorsen, Magnus (I5319)
|
2093 | Botne Bygdebok s. 787: Karoline solgte gården i 1845 for 800 spd. til Tollef Isaksen. | von Ahnen, Karoline Louise (I5318)
|
2094 | Botne Bygdebok s. 806: Syver fikk bygselseddel på bruket i 1697 av Anne Andersdatt er, enke etter Jørgen Backe. Han kjøpte denne Første halvdel av gården i 1704 av Ander s Jørgensen Backe. I 1732 kjøpte Syver også Annen halvdel. Syvers svigermor Anne Jakobsdatter døde på Løken i 1731, 9 6 år gml. | Halvorsen, Syver (I495)
|
2095 | Botne Bygdebok s. 844: Abraham solgte bruket i 1833 til Anders Pedersen for 400 spd. Han bodde senere på Island. | Halvorsen, Abraham (I5383)
|
2096 | Botne Bygdebok s. 851: I 1734 løste Halvor inn søsteren Saras arvepart med 64,5 rdl. For søsteren Annes part betalte han 67 rdl. i 1735. Generalløytnant Fr. F. von Hausmanns part kjøpte Halvor i 1747 for 20 rdl, og ble dermed eier av hele gården. I 1748 delte Halvor og Peder Olsen Grelland den sameieskog som hørte til disse gårder. Ved skiftet etter Mari i 1752 ble gården taksert til 256,5 rdl. Nettoformuen utgjorde 247 rdl. I 1760 solgte Halvor halve gården til sønnen Abraham for 350 rdl. og føderåd. Den andre halvparten solgte Halvor og barna s.å. til sønn og bror Erik fo r 257 rdl. | Eriksen, Halvor (I4960)
|
2097 | Botne Bygdebok s. 851: Ole solgte bruket Annen halvdel i 1793 for 750 rdl. til Ole Eriksen. Ved skiftet etter Ole på Barstad i 1796 ble arvesummen 398 rdl. | Larssen, Ole (I5369)
|
2098 | Botne Bygdebok s. 851: Ved skiftet etter Mari i 1752 ble gården taksert til 256,5 rdl. Nettoformuen utgjorde 247 rdl. I 1760 solgte Halvor halve gården til sønnen Abraham for 350 rdl. og føderåd. Den andre halvparten solgte Halvor og barna s.å. til sønn og bror Erik fo r 257 rdl. Ved skiftet etter Abraham i 1777 ble bruket taksert til 600 rdl. Nettoformuen utgjorde 537,5 rdl. I 1778 solgte Olenes 2. ektemann Ole Eriksen sin kones part for 300 rdl. | Halvorsen, Abraham (I5363)
|
2099 | Botne Bygdebok s. 851: I 1778 solgte Ole Eriksen sin kones part av Island for 300 rdl. Hof Bygdebok s. 685: Ole kjøpte i 1772 en liten arvepart på henved 1 lpd tunge av Peder Pedersen, Søndre Hegg i Hillestad, for 57 rdl. Ole lånte 160 rdl. i 1772 av Anders Jakobsen Hulebak og 463 rdl. i 1775 av svigerfaren Reier Anderssen, Ruteig i Våle. For kong Christian VII løsningsrett til 3 lpd i Haugtuft betalte Ole 4 rdl. i 1776. Det var vel for den part som tilfalt kongen i slutten av 1630-årene. Ved skiftet etter Kirsti Reiersdatter i 1777 ble gården taksert til 463 rdl. Ole mente at han hadde betalt for meget for gården. Nettoformuen utgjorde 215 1/2 rdl. I 1788-96 drev Ole også Herland. I 1798 makeskiftet han Haugtuft til svogeren Hans Kristensen etter en verdi av 1000 rdl. og fikk igjen Søndre Bergan mot 200 rdl. i mellomlag. | Eriksen, Ole (I5367)
|
2100 | Botne Bygdebok s. 851: Ved skiftet etter Mari i 1752 ble gården taksert til 256,5 rdl. Nettoformuen utgjorde 247 rdl. I 1760 solgte Halvor halve gården til sønnen Abraham for 350 rdl. og føderåd. Den andre halvparten solgte Halvor og barna s.å. til sønn og bror Erik fo r 257 rdl. Botne Bygdebok s. 854: Erik lånte 140 rdl. i 1762. Han solgte bruket i 1779 til svigersønnen Peder Jonsenfor 295 rdl. og opphold. Ved skiftet etter Erik og Mari i 1801 ble arvesummen 18,5 rdl. | Halvorsen, Erik (I5360)
|