Vår familiehistorie
fra inn- og utland
Notater
Treff 3,651 til 3,700 av 8,114
Warning: Undefined variable $notesearch in /customers/0/c/8/lofsdal.net/httpd.www/browsenotes.php on line 98 Warning: Undefined variable $curpage in /customers/0/c/8/lofsdal.net/httpd.www/globallib.php on line 567 Warning: Undefined array key "firstpage" in /customers/0/c/8/lofsdal.net/httpd.www/globallib.php on line 571 Warning: Undefined variable $pagenav in /customers/0/c/8/lofsdal.net/httpd.www/globallib.php on line 579 Warning: Undefined array key "lastpage" in /customers/0/c/8/lofsdal.net/httpd.www/globallib.php on line 573| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 3651 | Forlovere: Peder Mørstad og Oluf Graf | Familie F3368
|
| 3652 | Forlovere: Peder Olsen Tømte og Jan Paulsen Dokken | Familie F3652
|
| 3653 | Forlovere: Poul Guran og Anders Johansen Øien Flere av barna bosatte seg i Tønsberg | Familie F7
|
| 3654 | Forlovere: Ragnar Blichfeldt, bankassistent Drammen og Hans B. Jordbræk gbr Skoger | Familie F992
|
| 3655 | Forlovere: Rasmus Frellumstad og Anton A? Skolen | Familie F3634
|
| 3656 | Forlovere: Reier Høgvald og Ludvig N. Nybakk | Familie F570
|
| 3657 | Forlovere: Reparatør Johannes Solberg, Horten og eksp. Else Lie, Horten | Familie F116
|
| 3658 | Forlovere: Selveier Martin Brandsrud og Selveier Minda Amundsdatter (Karlstad?), begge Elverum | Familie F3283
|
| 3659 | Forlovere: Skolelærer Søren Tostensen og Ole P. Bakke Herstad | Familie F1852
|
| 3660 | Forlovere: Smed Anders Kristiansen Svingen, Gmdsøn Hans Kristiansen Holmen, Hmd Johan Johansen Hortheie?? Merknad: Uden tillysn viet på kontoret. Attest af Skifteretten af 19/11-1903 | Familie F4097
|
| 3661 | Forlovere: Snekker Arne Arnesen og Snekker Olaf Gundersen, begge Elverum | Familie F3282
|
| 3662 | Forlovere: Sveise Halvdan Hagen Sullerudhagen under Sulerud og skogsarbeider Sigurd Konrad Olsen Smedstuen under Asak, begge Sørum. Fedre: Arbeider Kristian Kristiansen Sulerudhagen Sørum og gaardsarbeider Ole Kristiansen Smedstuen Sørum. | Familie F4847
|
| 3663 | Forlovere: Svend Tostensen Sørby og Gulbrand Thoresen Ristvedt | Familie F2213
|
| 3664 | Forlovere: Syver Eriksen Fjeldbu og Birger Eriksen ib. | Familie F450
|
| 3665 | Forlovere: Søren Olsen og Olaus Olsen Tørklep | Familie F37
|
| 3666 | Forlovere: Søren Olsen og Ole ??? Tørklep | Familie F3478
|
| 3667 | Forlovere: Søren Ovlien og Christian G. ?? | Familie F302
|
| 3668 | Forlovere: T. Holth og J. Lindseth | Familie F1631
|
| 3669 | Forlovere: T. Normann, Høibråten og Carl Thorshaug, Lørenskog Merknad: Ikke lyst. Tillatelse gitt av Fylkesmannen 16/1-30 Hun er adoptert av Carl Edon Thorshaug som står oppført som brudens far ved vielsen | Familie F1046
|
| 3670 | Forlovere: Teodor M. Kirkevold og Mathias M. Bibo | Familie F3640
|
| 3671 | Forlovere: Thomas Herstad og Anton A. Rød | Familie F1809
|
| 3672 | Forlovere: Timand Lintvedt og Kirkesanger Bruun | Familie F2207
|
| 3673 | Forlovere: Tollef Pedersen ?? og Hans Larsen Nødaasen | Familie F3328
|
| 3674 | Forlovere: Tore Toresen Gaustad og Ole ???? (ikke lesbart) | Familie F434
|
| 3675 | Forlovere: Torger Landsverk og Knud Clemmetsen | Familie F2208
|
| 3676 | Forlovere: Torger Olsen Landsværk og Halvor Andersen Brønstad | Familie F2052
|
| 3677 | Forlovere: Torolf Gundesø og Unni Svarterud | Familie F993
|
| 3678 | Forlovere: Typograv Nils Otto Hedemark og Typograf Knud Olsen af Krsitiania | Familie F4078
|
| 3679 | Forlovere: Tømmermand Ole Kristiansen Løn og fru Magda Johannessen Merknad: Ubeslektet | Familie F122
|
| 3680 | Forlovere: Tørger Olsen Sandsvær og kiøbm. G. Helgeløkken | Familie F2212
|
| 3681 | Forløftingsmann for henne var Hans Rasmussen Juel i Højreby og for ham Erich Rasmussen Kahl i Skovlænge. Forlovelsen skjedde i prestens hus, hvor enda var var overværende Axel Mortensen skolemester i prestegården, Peter Kniphof ibidem, Niels Sørensen, degn i Gurreby, Maren Svend skomager i Skovlænge, Maren Erich Kahls og Mette Rasmus Kahls. | Familie F1094
|
| 3682 | Formynder for barna ved faren Jon Gautesens død var Størk Kroksrud | Larsdatter, Magnhild (I10580)
|
| 3683 | Forsørges av Frugthandlerske | Skøien, Solveig Marie (I3565)
|
| 3684 | Foruten å ha vært medlem av Gjøvik bystyre i 10 år, har han hatt en rekke tillitsverv så vel innen kommunen som innen foreningsvirksomheten. Er eier av en stor forretningsgård i sentrum, overtatt etter sin far. Han har utgitt flere bøker, bl.a. "G rini" i 1946 sammen med 2 medarbeidere. | Blichfeldt, Leif (I6247)
|
| 3685 | Fra "Slekten Blichfeldt" av Ragnar Blichfeldt s 60-61: Henrik Hansen Blichfeldt mistet altså sin far da han var vel 1 år gammel og sin mor da han var 3 år. Man må gå ut fra at han de første år har bodd på prestegården i Raarup hos sin stefar, men senere kom-mer han til sin familie i Århus for å gå i Latinskole, hvorfra han ble student i 1670. Det eksisterte ikke noen juridisk eksamen i Danmark i 1670/80-årene. Sin jus fikk de antakelig ved sin praksis hos amtmenn eller magistrat. Ved ansøkning til kongen om embede ble det i mange tilfelle lagt større vekt på anbefalinger fra fornemme personer enn på vedkommendes kvalifikasjoner. Når Henrik søkte seg til Norge, skyldtes det vel at han ved sin familie hadde tilknytning til Norge, nemlig ved sin mor som var fra Bergen og ved sin fetter som allerede var sorenskriver på Hedemarken (1669). Likeledes hadde hans farbror just Henriksen Blichfeldt «seilt på Norge», og bl. a. vært i Drammen flere ganger. Henrik Hansen Blichfeldt var byfogd i Drammen fra 7.11.1682 til 1694. Den 3.12.1693 utnevnt til auksjonsdirektør over Christiania og Bragernes, idet disse byer nu ble lagt under en auksjonsforvaltning og byfogden ble altså den første i denne stilling. Ifølge Drammen bys histo-rie s. 212 nevnes han som auksjonsforvalter i 1702. Senere, omkr. 1723, mistet han visstnok denne stilling p.g.a. noe manko i forbindelse med regnskapene, og døde i 1726 «som en syk og nedbrutt mann» hos sin sønn prosten på Hole prestegård. I en slektsbok om familien Smith i Drammen v/overrettssakfører A. Juel, ut-gitt i 1934, står bl. a. nevnt de før omtalte portretter som nå tilhører Drammen museum. Han skriver: «I familien Smiths tid hang der på Smithe-Strøm en hel del malte portrætter, hvorav flere blev hængende paa gaarden efter at den var gaat ut av familien. Blandt disse var der portrætter av to damer, hvorav paa malerierne anføres den ene født i 1625 og den anden i 1690. Efter disse tidsangivelser lykkedes det forfatteren at identificere portrætterne. Billedet av den ældre dame forestiller Margrethe Anders-datter, f. ca. 1625, død i Raarup i Aarhuus stift 17.2.1652. Hun blev første gang gift med sogneprest til Raarup Johannes Henriksen Blich-feldt o.s.v. Hendes (Inger Cortsdatter Gottorp) portræt er det andet av billederne fra Smithe-Strøm. Spør man saa om, hvorledes disse to danskfødte damers portrætter, som er malt i Danmark, har funnet veien til Norge og havnet paa Smithe-Strøm, ligger forklaringen noksaa nær i hvad foran er oplyst om at eiendommen i 1701 blev kjøpt av byfogd Blichfeldts svigersøn, foged Søren Høeg, hvis hustru Anne Margrethe Blichfeldt arvet dem efter sine forældre. Portrætterne gik saa videre i arv til dennes sønnedatter Petronelle Margrethe Høeg, der i 1754 blev gift med Gabriel Smith. Begge portrætter blev i sin tid fundet paa et takkammer paa Strøm av konsul Christen Smith, som lot dem restaurere og redde fra undergang. De tilhører nu havnedirektør Gabriel Smith. De er malt av den bekjendte skildrer Peder Andersen Normand, der som hofmaler bodde i København fra 1680 til sin død 1694.» Iflg. overrettssakfører Juel oppgis Margrethe Andersdatter å være dansk, men senere undersøkelser viser at hun er fra Bergen. Fra museets årbok 1933-38 s. 86 siteres: «Billedsamlingen har fått en ualminnelig interessant forøkelse i to store kvinneportretter som skriver seg fra Smithe-Strøm.» Videre nevnes i årboken at man har konstatert at begge malerier er malt av en kjent østlandsk maler på den tid, nemlig Peder Joensen., det er signert P J S. I slektsopptegnelser om familiene Blichfeldt og Bentzon ved S. H. Finne-Grønn oppgis at han har en skinn notisbok fra Byfogden. Jeg siterer herfra: «Anno «i»1704 «/i»d. «i»5. «/i»julii satte jeg ham i Christianiæ Skole sub. Rectore mag. Hilario Hirnklow. Ao «i»1708 «/i»d. «i»16 «/i»Maj blev han (det er sønnen Hans han skriver om) dimmitteret fra Skolen af Rectore mag. Jacobo Rask. D. . . Junij nest efter reiste han fra mit hus her paa Bragernes ned til Kjøbenhavns Aca-demi til der at sustinere Examen depositionis, og fremdeles der at conti-nuere sine Studia (ble student «i»17/7 1708) «/i»til Gud vil at han kan for-tjene sig et smukt berømmeligt Testimonium et vitæ et doctrinæ, hvortil den barmhjertige Gud give Dig min Søn sin naadige Hjelp, Bistand og Velsignelse, som han visseligen gjør, dersom Du frygter ham alvorligen, lever skikkeligen og studerer flitteligen.» Skrevet av sønnen selv: «Anno «i»1708 «/i»d. «i»13 «/i»Augusti kom jeg her over til Jylland til min faster, (Anne Margrethe Hansdatter Blichfeldt g. m. sogneprest Glud, hvis slekt i over «i»200 «/i»år hadde vært prester der i sognet) for at besøke hende, eodem anno d. «i»25 «/i»Septemb. drog jeg derfra til Kjøbenhavn igjen og kom der d. «i»8 «/i»Octob. og blev saa vinteren over. Anno «i»1709 «/i»d. «i»14 «/i»Maij sustinerede jeg Examen philosophicum og fik den Character haud illaudabilem. Anno «i»1709 «/i»d. «i»23 «/i»October døde min kjære Moder Inger Cortsdatter paa Bragernes efterat hun i 11 uger havde ligget syg ved sengen og blev begravet d. «i»31 «/i»dito paa samme Sted.» Bygdebok for Hole bind 3 side 534 sier: "Sogneprestens far, auksjonsforvalter Henrik Blichfeldt i Christiania gjorde seg skyldig i underslag og rømte til sin sønn i Hole. Her oppholdt han seg da fogd Lars Mikkelsen (etter ordre fra amtmann Must) den 29. juli 1723 foretok utleggsforretning og "arrest" på auksjonsforvalterens person. På grunn av farens sykdom og skrøpelighet protesterte sognepresten mot at han ble transportert til Christiania, og arresten ble derfor lagt på ham, der han var.". | Blichfeldt, Henrik Hansen (I11783)
|
| 3686 | Fra "Slekten Blichfeldt" av Ragnar Blichfeldt: «i» Hans Christensen Blichfeld «/i»som reiser til Norge og blir den første av slekten som bosetter seg her. For å belyse forholdene i Danmark-Norge på den tid da de første 4 embetsmenn av slekten hadde sitt virke her i Norge, finner jeg det riktig å nevne enkelte viktige begivenheter i kongeriket Danmarks-Norge på 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet. Iflg. «Det norske folks liv og historie» er det lensmennene som ansetter de lavere embetsmenn, nemlig fogder, sorenskrivere og prester, men de 2 siste var statens embetsmenn i høyere grad enn fogdene. Senere, omkr. 1640, står både fogder, skrivere og prester på spranget til å bli konge embetsmenn, ikke bare tjenere for privatmenn og menigheter. Jeg siterer (1500-1640, s. 375): «Denne overgangstilstand preger også deres lønningsmåte. De hadde ingen fast lønn av det offentlige, men fikk allikevel sin inntekt av statsmidler eller ved tatsinngrep. De hadde en fri gård av kronens eller kirkens gods til residens, og de hadde visse avgifter som folket betalte efter gammel skikk og bruk eller efter «i» nye «/i» kongelige pålegg. Disse av var dels å regne for skatter, dels var det direkte vederlag for bestemte embedshandlinger. Sin vesentligste inntekt fikk alle de nevnte mbetsmenn direkte av allmuen, og det gav høve til mangfoldige misbruk.» Videre kan nevnes at i 1660 ble eneveldet innført under Kong Frederik III. Adelen ble derved betydelig svekket og velstående borgere og geistligheten fikk større makt. Peder Schumacher, en velstående borger i København, fikk bl. a. stor makt og ble i 1671 adlet og fikk navnet Peder Griffenfeldt, men kom i unåde allerede i 1676. I 1664 ble kongens uekte sønn Ulrik Fredrik Gyldenløve stattholder i Norge. Han forbedret forsvaret og bygget flere av våre viktigste festninger. Ved krigsutbruddet i 1675 med Sverige stod Norge bedre rustet enn noensinne. Men krigen varte dog i 4 år, store mannskapsstyrker ble utskrevet i Norge, og ekstra økonomiske byrder ble det vel også. Sommeren 1685 gjestet Kong Christian V (konge fra 9.2.1670) Norge med stort følge, og på sin rute Christiania-Trondhjem passerte han sikkert Hedemarken, hvor embetsmenn var varslet om å skaffe skyss Embetsmenn på denne tid var alle dansker og de var vanligvis ikke godt likt. Embetseksamen var ikke nødvendig, men ikke så få var studenter og sin praksis hadde de gjerne som skrivere hos en amtmann eller magistrat. Den 29.9.1688 trådte Kong Christian V's nye lov i kraft. Den var en del strengere enn den gamle norske lov, bl. a. ble dødsstraff innført. Fra 1709 til 1720 var det igjen krig mellom Dan og Sverige (11-årskrigen). Videre står det i samme bok: SORENSKRIVEREN E «i»6 Hans Christensen Blichfeld, f. «/i»omkr. «i»1635/36 i «/i»Lyngaa, d. «i»1.1.1714 «/i»på Grefsheim, Nes, Hedemarken. Om ham er det skrevet: «Han får «i»1/10 1669 «/i»Tilsagn om at succedere Christian Pedersen Sorenskriver paa Hedmarken og samme dag tilsagn om at være Vice Sorenskriver paa Hedemarken. Norske Reg. «i»1/10 1669.176. 26/5 1670 «/i»Sorenskriver i afd. Christen Pedersens Sted. Omtales «i»28/8 1681 «/i»og «i»18/10 1681 «/i»samt «i»2/9 1695 «/i»i Diplomatarium Norvegicum «i»10,1,51. 13, 1,70. «/i»Han bor Nøttestad, Ottestad sogn, Stange Herred. Han er vidne ved et testamente oprettet «i»12/3 1701 «/i»i Nøttestad. Pers. Hist. Tidsskr. «i»9 «/i»R.L.B. «i»195. «/i»En klage over Hans Blichfeld i Anledning af et Skifte «i»3/7 1711. «/i»Der holdtes skifte efter ham «i»23, 24 «/i»og «i»25 «/i»Januar «i»1714 «/i»paa Gaarden Grefseng (Grefsheim) i Næs, Hedmark.» Dette krongods hadde så sorenskriveren antakelig til fri bruk, idet det var å betrakte som en del av sorenskriverens lønn. Gårdens byg brant «i»16. «/i»april «i»1714, «/i»bare noen måneder etter hans død. Enken Anne Abelsdatter bygget husene opp igjen og bodde på gården til sin død i «i»1719. «/i»Det var naturlig nok at hennes arvinger søkte regress hos den nye eier for bygningenes kostende, se sitat nedenfor. Sorenskriveren var gift «i»2 «/i»ganger, 1. gang antakelig allerede i «i»1664/65 «/i»med Eline Jensdatter, som døde i barselseng i «i»1666 «/i»på gården Staur i Stange, også en storgård. Skifte etter henne ble holdt på Staur «i»15.9. 1666. «/i»Sorenskriveren måtte altså være kommet til Norge flere år før han fikk sitt embete her, og han kom derved til å virke på Hedemar i omkr. «i»50 «/i» Det er da kanskje ikke noe å forundre seg over at han etterlot seg et verdifullt bo, som ble endelig registrert «i»19.4.1714. «/i»Som foran nevnt brant bygningene 5 dager før. Man må derfor anta at selve takseringen og registreringen pågikk på forhånd, og at det var innføringen i skifteprotokollen som ble påbegynt «i»19.4. «/i»Hans bo opptar «i»28 «/i»sider i skifteprotokollen og disse sider er tettskrevet og til dels med 2 spalter på hver side. Det omfatter nærmere 500 verdigjenstander. Videre nevnes selvfølgelig den avdødes arvinger og disses andel i boet. Ved takseringen begynte man med innbo, så som sølv, tinn, kobber osv. Av sølv nevnes 54 forskjellige bruksgjenstander, bl. a. en sølvkanne til verdi Rdr. 31-3-0 og sølvbeger med lokk til 16 0 12 Rdr. Alt i alt var sølvgjenstandene taksert til 243 Rdr. Av tinn, messing og kobber hadde han ikke så mange gjenstander til sammen som han hadde i sølv. Den avdødes gangklær taksertes til vel 69 Rdr. Av dyr nevntes 18 hester i alle aldre og i fjøset var det 50 kuer og kalver. Det skulle store byg til for så stor besetning. Når en voksen hest taksertes til 7 Rdr. og kuene til 3 Rdr. pr. stk., så var sølvkannen på den tiden like meget verd som 10 kuer, og de samlede sølvgjenstander tilsvarte ca. 80 kuer og hans gangklær svarte til 23 kuer. Når det gjelder gangklær ser jeg at bare på en kledning var det anvendt 7 dusin større og mindre sølv og disse var taksert til 14 Rdr. Det som slår en ved denne takseringen er at gårdens egne bruksgjenstander samt husdyr, kornvarer osv. var satt meget lavt i forhold til sølvverdien. Ved et senere stort skifte og auksjon i 1765 (se s. 63) var verdien av f. eks. kuer og hester omtrent tredoblet. 1 tønne korn var verdsatt til 1\super 3\nosupersub /4-2 Rdr. Sorenskriveren giftet seg 2. gang i 1671/72 med Anne Abelsdatter. Hun døde i 1719 og det ble holdt registreringsforretning i boet 1.5.1719 på Grefseng. Nedenfor gjengis delvis avskrift herav: «Hieronimus Jensen Sorenskriver over Hedemarchen giør witterligt at Aar 1719 dend 1 Maij er Registrering og wordering foretaget paa Gaarden Græfs Eng i Næss Sogn efter afdøde Madame Anne Abels Sl. Sorenskriver Hans Blichfeld hvis efterladte formue falder til deele, imellem hendes børn som welEdle og welbyrdige Hr. Capitain Christen Blichfeld Sl. Abel Hansen Blichfeld wed døden afgaaed aufled udj Egteskab med Maren Hans Datter 2de Børn Olle Abelsen wed 11 aar, Anne Abels Datter 10 aar, som i deres SI. faders sted arwer een broderlaad, Monsr. Otter Blichfeld Forherre wed artigleriet, tilstede, welEdle Hr. Lieutnant Christian Bilchfeld, og welEdle Hr. Lieutnant Olle Blichfeld, som begge til stæde ere, samt Mademoiselle Christense Blichfeld 46 aar, Madame Ellen Blichfeld gift med Seigr. Peder Tor boende udj Mærdøe, Mademoiselle Else Blichfeld 40 Aar, Anne Blichfeld gift med Even Mogensen Qvam, som begge nærværende, Madame Dorthea Blichfeld gift med Seigr. Johan Mow udj Christiania og Mademoiselle Abelonne Blichfeld 28 Aar, saa war og indkaldet Lensmanden Niels Halvorsen Hoel med 2de worderingsmænd, Jørgen Holstad og Tore Balstad, boetz formue er da i adskillig løsøre 1089 rdr. 2 ort 16 s. Contante penge 303 rdr. 1 ort 8 s. tilsammen 1393 rdr. m. m.» Videre gjengis avskrift av 2 fullmakter: «Som min Kieriste Ellen Hans Datter Blichfeld hendes Moder nu Sl Hans Blichfeld efterladte Encke wed døden er afgaaen, og jeg paa bemelte min hustrues weigne til den sal. qvindes efterladte midler er en Medarfving, wed hvis Registrering Skifte og dehling min Kieriste eller ieg iche kand were tilstæde, saa udj Kraft af dette befuldmægtiger ieg hermed min Svoger Monsr. Johan Mou paa mine weigne wed forbemeldte min Svigermoders efterlatte midler, des Registrering og wor og endelig Skiftes Slutning, imellem samtlige arfvingerne at bjwære, og det for mig at tilse og beopagte, ligesaa fuldkommen som ieg self war tilstæde hvilchet til bekræftelse under min haand og hostrøgte Signete. Mærdøe dend 27 April Anno 1719. Peder Torchielsen (L.S.).» «Høitærede Broder! (løitnant Olle Blichfeldt) I moment kom ieg fra een ligfærd og forefinder mig indlagde som ieg i den samme fortroelig til høitærede broder som paa min egen weigne sender, formodende naar Svoger Peder Torchelsen som mig ubekiendt fuldmagt giver hand ej mishager jeg samme indlagde min høitærede broder overdrager, og hermed ligesom ieg der war paa mine og hans weigne fuldmagt giver, dernest all welstand ønske og tienstl. hilsen til Samtlige wenner lefwer broders tienstskyldige tiener Johan Mov. Christiania d. 2 Maij Ao. 1719.» Videre gjengis: «arfvingene udj skifte Rætten foregaf at deres Sl. Moder haver siden denne gaard wed ulychelig Ildebrand afgick, paa egen bekostning ladet opbygge, nesten alle de her paa gaarden bestaaende huusbygninger, hvorfore de formeener at «i»nyde «/i»Regres af Gaardens ejermand welEdle Hr. Assessor jens Grønbech, men som bemeldte Gaardens ejer iche nu her til arfvetombten er indstefnt for at tilsvare imod arfvingers prætentioner, Remitteres denne tvistighed til Landz lov og Rætt.» | Blichfeld, Hans Christensen (I5637)
|
| 3687 | Fra "Slekten Blichfeldt" s. 66: Om ham skriver Andreas Erlandsen i «Geistligheten i Trondhjems stift (1844-1855): "Dr. Peder Krog f. 8.4.1654 i Aarhuus, hvor faderen Mag. Niels Krog, en Nordmand, var Skolens Rector. Moderen hed Cæsilia Pedersdatter Blichfeldt. Deponerede 1670, reiste 1673 udenlands og blev 1675 Magister i Wittenberg. Ved sin Hjemkomst 1678 bl ev han Vice-provst paa Communitetet, 1679 Rector i Kjøge, 1681 Provst over Samsø og Sognepræst til Bedser og Onsberg; i Dec 1688 Biskop i Trondhjem, hvortil han blev ordinert 17 Febr. 1689; s.A. Doctor Theologiæ; erholdt 1690 Justidsraads Rang. Dø de 24.5.1731 som jubellærer. Ved hans Omsorg bleve ikke mindre end 48 Kirker opførte fra nyt af i Stiftet. Da Trondhjems Latinskole i 1708 avbrændte, læste han selv i Lectors Sted i 8 Aar uden Løn for at det ledige Lectorats Indkomster imidlerti d kunde anvendes til Skolens Opbyggelse. Gift i Juli 1681 med Anna Dorothea Bremer, f. 26.5.1659, død 21.2.1746, Datter af en Borgermester Bremer i Kiel". Fra: http://norgeogverden.cappelen.no/n105ki07.htm Biskop Peder Krog i Trondheim (1688– 1731) var fra sin aller tidligste embetstid en dynamisk drivkraft bak et forsert kirkelig arbeid i bispedømmet, ikke minst lengst nord og blant samene. I motsetning til forgjengerne foretok han flere visitasreiser i Finnmark. Sjøl om vi ikke vet det, er det rimeligvis Krog som sto bak det kongelige påbud om å bygge de to første kirker inne i de største "finnfjordene" i Finnmark. Ved reskript i 1691 ble det befalt kirkebygging inne i Alta- og Varangerfjorden. I Alta ble reskriptet straks fulgt opp og kirke anlagt på Årøya, ferdigstilt i 1694. I Varanger, derimot, ble ikke planen realisert før under Thomas von Westen. Kanskje hadde dette særlig sammenheng med at det her alt lenge hadde vært offentlige gammer inne i fjorden som også ble brukt til gudstjenester forrettet av Vadsø-presten. Det var de såkalte kongsgammene. Kongsgammene ble stadig vedlikeholdt. | Krog, Peder (I6322)
|
| 3688 | Fra "Slekten Blichfeldt" s. 67: "Han reiste utenlands og døde i Rom som Catholik og Pavelig Bibliothekar" | Krog, Jørgen Henrik (I6327)
|
| 3689 | Fra "Slekten Blichfeldt" s. 68: "Hun ble gift med sin fars etterfølger i embedet. Han ble student i 1642, avsatt i 1677. Hans og hustruens navn på altertavlen i Værum kirke med årstallet 1675." | Blichfeld, Maren Pedersdatter (I6317)
|
| 3690 | Fra Biografialbum Underofficerer og underofficersutdannede mfl. ved Feltartilleriregiment nr. 2 og tidligere avdelinger av artilleriet i Oslo og Omegn, Oslo 1937: Født 19. apr. 1883 i Kristiania, Sønn av arbeider Aleksander Theodor Larsen og hustru Julie Karoline Marie Johansen. Utskrevet til 1. feltartillerikorps 1. mai 1906. Skreddersersjant 1. sept. 1920 ved A.R.2. Avskjed 1. des. 1924 efter ansøkning. Senere har han innehatt stillinger som tilskjærer, og er for tiden tilskjærermester i Oslo. Bosatt ved Høibråten Stasjon. | Larsen, Torbjørn Normann (I2846)
|
| 3691 | Fra boken "Norges Farmaceuter 1815-1890": Side 15-16 nr 128:«i» Boye Krog Blichfeldt, f. i Trondhjem 1/9 1833 død (1858??) Melhus 27/5 1869. Broder af N. 95. Han dicipl. paa Kongsvinger fra 1847-1851, og tog M. p. sidstnævte Aar; cand. farm. 31/5 1858mod Karakteren "Godt". Kond. ved "Svanen" i Throndhjem og i Mandal, og bestyrede en tid Apotheket i Farsund.«/i» | Blichfeldt, Boye Krog (I15918)
|
| 3692 | Fra dødsfallprotokoll i Oslo: Kone Jensine Pedersen, 25 aar, død 26. ds i Bs sygehus. Bopel Smedg. 6. Hvorvidt hun efterl. børn vides ikke. Manden er Fisker Olaf Bernhard Jul. Pedersen Bopel Smalgangen 6. Dødsfaldet er anmeldt av Sygehusbud H. Larsen ?? faren. Seddel fra Forst. Western om fri Begr. .28.8.02 medd. Giftetill. Jnr. 224/1902 | Andresen, Jensine Fredrikke Augusta (I4197)
|
| 3693 | Fra Eidskog BB bind 2 s. 206: "Vi vet ikke hvor familien er i fra, men trolig kommer de f ra nabokommunene Aurskog eller Høland i og med at flere a v barna drar tilbake dit." | Familie F536
|
| 3694 | Fra Eidskog BB: "De reiste fra Eidsvoll i 1881 med 3 barn, den ene het Tild a Kaspara" | Familie F481
|
| 3695 | Fra Einar Bjørn Holum [e_holum@hotmail.com]: Othilie var kokke på Eidsfossbruket og hun traff min farfar der. Han lå der på tømmerkjøring i 1917 - 18. Hun mistet sine foreldre tidlig av tuberkulose De kjøpte Kleiva i Hof ( i nærheten av Othilies hjemplass Vike ) i sammen med Karl Kjuul fra Nittedal, han var gift med Othilies kusine. Dette bruket greide de ikke å beholde, og de flyttet til Taraldrud i Ski våren 1926.( Hun hadde sin yngste søster Hjørdis f.1915 med på lasset ) Dette er et bruk på 1000 mål skog og 130 mål jord. Her var de forpaktere fram til 1947, og dette året kjøpte de Taraldrud.(Eier av eiendommen var familien Ingier ) | Martinsdatter, Othilie Marie (I6389)
|
| 3696 | Fra fangeprotokollen: Da angj. var 5 aar blev han utsat til fremmede i Hadeland, hvor han var til konfirmationen. Arbeidet da et par mdr. hos en gartner i Ø. Aker. Var visergut i Kra. 1/2 aar, arbeidet ca 1 aar paa Høvik glasverk, arbeidede 1/2 aar på Borregaar og 4 mdr paa Hafslund, 1/2 aar gardsgut og fyrbøter ved Tivoli Hovedbygning. Var i 1907 paa Hvalfangst og har i det sidste par aar søkt arbeide paa bryggerne. Foruten faren har 2 brødre været straffet. Ingen i slegten er sindsyk. 9/12 1910 akterne?? sendt fogden i Jarlsberg. 28/2 advaret for at ha skrevet paa papir og lagt i kirkestolen hvor 42.22 sitter. 2 skruer laa indlag i pakken. Angj. skal avsone mulkt. | Larsen, Karl Alexander Waldemar (I17857)
|
| 3697 | Fra FindA Grave: Johnny was predeceased by his parents, John and Dina Hansen; wife, Evelyn Hansen; grandson, Troy Hansen and nine siblings: Edith, Myrtle, Bernhard, Clarence, Anna, Clara, Evelyn Violet, Evelyn Adele & Lloyd. Celebrating the life of Johnny are his 5 children & their spouses: Larry (Ellen) Hansen, Rhonda (Ken) Trueman, Lorna Hansen, Don (Esther) Hansen and Joel (Lelia) Hansen; 9 grandchildren: Sheri, Clayton, Dana, Erin, Jeff, Andrew, Rebecca, John, Tanner & their spouses; 13 great-grandchildren; brother, Palmer (Marg) Hansen; sisters-in-law, Lauretta Hansen & Norma Bell; brother-in-law, Don Black as well as numerous nieces and nephews. A Private Family Interment will take place in Dravland Cemetery, Dravland, Saskatchewan. The Funeral Service will be held on Monday, April 9, 2018 at 2:00 p.m. from Silver Heights Bible Church Weyburn, Saskatchewan with Pastor Ken Easterbrook & Pastor Andrew Hansen both officiating. | Hansen, Johnny Henry (I17644)
|
| 3698 | Fra Finn Sollien: Han oppgir at Embret var født på Åklangenga, Pramus, Eidskog, Hedmark | Hansen, Embret (I799)
|
| 3699 | Fra Jens Petter Aaboes dagbokopptegnelser: "Efter en Fortegnelse over Stiftets Præster fra 1773 skal han 1579 eller 82 have været gift med Cecilie Lauritsdatter Fogh, med hvem han havde 8 Børn." Number of children:8 SOUR @S54@ PAGE side 5 | Familie F2246
|
| 3700 | Fra Jens Petter Aaboes dagbokopptegnelser: "Han var først gift med Eva Nielsdatter, der var Datter af den første lutherske Præst ved Aarhus Fruekirke." | Nielsdatter, Eva (I6296)
|